Q er født i Japan og ble solgt til en politimann USA i en alder av 8 uker. Denne kombinasjonen var så bra at den ble gjort hele seks ganger. Q har derfor eller har hatt svært mange helsøsken. Q som heller ikke er noen enkel hund å trene ble etterhvert solgt til Europa da politimannen ikke klarte å trene ham. Q har avlet og vært trent i flere land før han kom til Sverige.  Q kommer fra et 100% friskt kull og har selv avlet hele kull uten HD/AD.

Q er siste gjenlevende sønn etter Orry Vom Haus Antverpa, som vant VM i 1992 m/fører Roger Snollarts og både FCI/WUSV VM i 1996 m/fører Harou Masuda.


 

Mor til Dolli

Mor til Dolli er min første avls tispe, IPO/SchH III, WUSV/FCI VM deltaker, NM vinner, Brandfjellets Bima. Bima kjøpte jeg av kennel Brandfjellet som valp og plasserte henne hos forvert som trente henne første 1,5 år. Etter dette fikk jeg henne tilbake og etter en sjau på seks uker med intensiv trening i a-b-c avla vi IPO I prøve i Trondheim med 294 poeng.

Vinteren etter ble Bima mor til Oddvarg sitt A – Kull.

Bima var både som valp og ung hund en særdeles temperamentsfull tispe, med mye byttedrift og aggresjoner. Det som gjorde henne helt spesiell var imidlertid de fantastiske forventningene til alt mulig og særlig i lydighet. Dette gjorde at hun kunne jobbe seg gjennom lydighetsprogrammet uten at jeg som dressør måtte kaste ballen hele tiden.

Como Von Rurdamm er avlet i Tyskland og ble trent i Belgia før han ble solgt til Sverige.

Como ble i Belgia trent Bert Aerts som var FCI verdensmester i 1992 – da med en malle. Alt som valp og ung hund utmerket Como seg som en særdeles driftsterk og svært belastbar hund, med mye hardhet og sosial dominans. Ingen enkel hund å trene noe som også ofte er felles for gode hunder.

Bert trente på den tiden flere andre hunder og etter at han ble kvalifisert til FCI VM i 2003  med en av disse, solgte han Como da han hadde for liten tid til å trene ham. Como kom først til Nederland og etter et meget kort opphold der kom han tilbake til Belgia og Bert.  Link: Van de Berlex Hoeve

Mye tullball og uforstand sies om Como. At han er for ”hard”, for ”aggressiv” med mer. Det meste av dette tullet sies av folk som aldri har sett Como og som benytter enhver anledning til å prate tull om andres hunder. Særlig om denne har gjort det bra i en eller annen sammenheng. Noe skal være galt, og det som for mange er galt med Como er at han avler hunder med fremragende mentalitet.

Amigo er sønn av Yoschy Vom Døllenweise. Dette er en linje som alltid fører korrekte og harde grep. I tillegg var Yoschy i besittelse av utrolige egenskaper med hensyn til hardhet og sosial kamplyst. Dette gjorde Yoschy tung å administrere i gruppe C og jeg tror han kun fikk ett BSP (Tysk mesterskap) og da ble han stoppet pga manglende kontroll. Kun 50 poeng i gruppe C.

Yoschy gruppe c fra bsp

For min egen del tror jeg ikke Yoschy var uførbar eller umulig å administrere på noen måte. Ofte er det metodene som gir resultatene. Ingenting bare skjer – alt skjer på grunn av en årsak. Jeg har selv vært stoppet pga manglende kontroll i mitt første VM og den gang trente jeg som de gjorde i Tyskland før i tiden. Resultatet viser om man har trent rett.

Far til Yoschy er Troll Von  Der Bøsen Nachbarchaft som er Fero sin mest berømte sønn. Det går gjetord om Troll sine bruksegenskaper og i dag ligger han på stamtavlen på svært mange gode hunder verden over. Troll deltok i mange bsp og hadde som beste resultat nr 22. Det er ikke slik at det alltid er vinnerne som får mest parringer eller størst oppmerksomhet da gode oppdrettere ofte ser etter hunder som ligger litt lenger ned på resultatlistene.

I tillegg til særlig gode egenskaper i gruppe C var Troll i besittelse av en annen viktig egenskap. Høye forventninger og temperament for lydighet. Den gangen hadde vi schæferhunder som kunne gå et helt lydighetsprogram uten å få ballen, biterullen, godbiter med mer. Slikt er mer og mer sjeldent i dag. Avlen på grepet og førbarhet i gruppe C har gitt oss en svakere hund som ofte ikke kan gå programteknisk lydighet uten påvirkning eller forsterkere. Når en hund igjen er dårlig i lydighet skyller publikum bare på hundeføreren. Så enkelt er det ikke.

Video av lydigheten til Troll fra BSP

Video del 1                        Video del 2                                           Video del 3       

Jeg er av den oppfatning av at maller generelt sett er bedre sportshunder enn schæferhunder og spesielt i lydighet. I alt for stor grad ser vi at våre hunder har mistet mye av de opprinnelige forutsetningene for lydighet. Om man ser på videoen av Troll som er nesten 20 år gammel ser man en hund som gjør mange småfeil. Men man ser også en hund som har kraft, temperament og forventninger til å gjennomføre et program med høy hale og korrekt utstråling. Om en slik hund får en korrigering vil den tilpasse seg og ikke krype rundt hundeførerens ben slik mange schæfere gjør i dag. 

Vi kan gjerne både diskutere og kritisere prestasjonene hundene gjorde den gangen, men ikke uten å ta i betraktning bedømmelseskritteriene for B-C for 20-30 år siden. Ser man på video av Fero i C arbeidet under BSP i 1987 ser det forferdelig ut. Video av Fero i C

Men døm ikke de gamle hundene uten å først tenke over hvordan man trente gruppe C for 25 år siden kontra i dag – samt hva som ble vektlagt under bedømmingen. Dette kan ikke sammenlignes med nåtiden. For mange dommere var det uvesentlig hvordan hunder beit i armen, bare bevoktningen var i orden.

Jeg ønsker å ta vare på de egenskaper som Troll var i besittelse av i lydighet og dette er mye av de samme egenskapene som hans halvbror Arry har gitt. Stimulerer man slike hunder for meget med ball eller biterull under lydighetstrening får man fort piping og klenging. Bruk av forsterkere på slike hunder må derfor være avmålt og med sterkt måtehold. Det er derfor resultatene blir så bra forutsatt at hunden kommer i riktig hjem. Gode resultater i hundefag bygger på tre komponenter: En god hund – en god dressør – og et system som fungerer.

Ta bort en av disse komponentene og du vil mislykkes.

Hvem er Q:

Som tidligere fortalt er Q født i Japan og er direkte sønn av WUSV verdensmesteren fra 1992 Orry Von Haus Antwerpa. Orry ble etter VM et i 1992 solgt til Japan til Harou Masuda som vant VM med samme hund i 1996. Ingen annen hund enn Orry har vunnet VM tre ganger.

Harou Masuda, Orry  og Roger Snollaerts

Q havnet som sagt etter hvert i Europa hvor han ble trent og har avlet. Q er ingen lett hund å administrere i gruppe C og dette har han til felles med mange gode avlshunder. Ofte avler disse bedre brukshunder enn hva de selv er.

Q har prestert mellom 30-50 bitt m/slipper under et treningspass i C arbeidet, uten å vinne armen og uten at dette forringet kvaliteten på grepet på noen måte. Om man ser på videofilmene av Q ser man en hund som engasjerer seg helhjertet og med stort trykk i alle bevoktnings og angrepsfaser.

Jeg er av den overbevisning at Q skal tilføres tisper med sterke nerver, god byttedrift og stor sosial kamplyst, førbar og sosiale av legning. Derfor Dolli.  Disse to kompletterer hver andre til de fullkomne. Treffer vi med denne parringen blir dette trolig vår beste kombinasjon så langt.

Også mht friskhet har Q avlet svært fra. Flere kull har vært helt frie for HD/AD og jeg vil med denne kombinasjonen starte prosessen med å forbedre friskheten på våre avls individer. Oddvarg har med de kombinasjoner vi har gjort, oppnådd en særdeles god substans av mentalitet i våre hunder. Mentaliteten har vi – friskhet blir i tillegg til dette neste mål samtidig som at det mentale ikke skal forringes.

Andre hunder etter Orry har også gjort det svært bra. Magbert Blitzenstein er også en direkte sønn etter Orry som ble trent av Roger Snollaerts før han ble solgt til USA. Magbert er blant annet far til Zidane Vom Haus Sevens som ble trent og ført av Johnny Degens fra Veerle i Belgia. Zidane og Johnny var i eliten blant gode ekvipasjer fra Belgia de årene de konkurrerte. Zidane var vinner av flere store konkurranser og alltid m/topp resultater i gruppe A - C. To ganger deltaker i WUSV VM (2003-2004) og begge ganger blant topp 10. En gang med beste gruppe C og en annen gang med nest beste C arbeid. En utrolig kraftfull hund i arbeid, i fysisk kraft og utstråling. Kraftig som en hannbjørn og med bjørneskalle. Zidane er også far og farfar til en rekke gode brukshunder. Blant annet Hasko jr som står i Tromsø og trenes av Morten Gabrielsen. For mer info om Zidane – les på nettet. Eies i dag av Alabamak9 i US.		2X WUSV, SCHH3, IPO3  Zidane v.h. Sevens

Avslutning:

Alle oppdrettere har et ønske om å forbedre schæferhundrasen. Hvilket syn vi har på rasen, hva og hvordan denne skal forbedres er svært forskjellig. For de som har lest denne artikkelen og som følger med på Oddvarg.no, vet at jeg ikke er fornøyd med schæferhundens utvikling gjennom de senere år og problemene er menneske skapt. All den tid at avl på vår rase ikke utføres etter vitenskapelige prinsipper vil mye avhenge av øye som ser og hode som forstår.

La meg ta en sammenligning: Om en mann henger i fasaden i 5 etasje på Oslo Plaza har han god oversikt over hva som skjer på gata under ham. Om det skulle skje en kriminell handling vil denne personen som øyevitne spille en vesentlig rolle. Spesielt i jakten på gjerningsmannen. Han vil ha god oversikt over situasjonen, dersom han i tillegg klarer å tolke denne og gi verdifull informasjon til de riktige instanser, vil hans observasjoner og meldinger være svært verdifulle. Men han trenger ikke å være smartere enn deg og meg. Han har bare bedre oversikt.

Oppdrett handler om å ha en visjon om hvordan våre hunder skal bli i et fremtidig perspektiv. Gode oppdrettere har innsikt og oversikt over rase og individer. Klarer man i tillegg å identifisere og tolke det man ser hos det enkelte individ finnes det muligheter for å selektere avlsdyr for å forbedre neste generasjon og generasjoner.

Takk for at du leste.

Odd-Ivar Gjersvik

Toppbreader