For litt over en måned siden var jeg i Nittedal og henta en hund. Det siste oppdretteren spurte meg om da jeg dro derfra var:  "e du nervøs?"

 

 Og svaret var: "JA"

Med Aska i sekken på flyet på vei nordover var det mange tanker i mitt lille hode, vil dette gå bra, blir hunden som forventet, hva med drifter, bitt og alt det der. Ikke nok med det, men jeg innbilte meg også at valpen kanskje var litt redd av seg, og at hunden haltet kunne jeg også tydelig se.

 

Men nå, etter ca 6 uker som Aska-eier, er jeg ikke bekymret i det hele tatt. For Aska er ei rå lita dame, som sliter ut tante Ganti. Og er ikke den første til å slippe hvis de holder i samme pinnen. Ikke nok med det, men ho kan både det ene og det andre hva lydighet angår. Jeg venter utålmodig på at valpen skal bli stor, i det minste at tannfellinga skal være overståt så vi kan begynne for alvor (oi oi)!

Jeg benyttet som kjent anledningen til å være med på treningsopplegget der nede, og inspirasjonen sitter enda i. Det som er synd er at vi må reise en del for å holde på aktivt med denne sporten, men drømmen er jo å få til noe her i Tjongsfjord, noe som ikke blir lett. Heldigvis er Thor-Magne også veldig ivrig. Nå er han kommet meg i forkjøpet med grunnkurset, men det skal jeg ta ved første anledning. En annen fordel er at Odd-Ivar forhåpentligvis kommer hit,( eller Selsøy) minst 2 ganger i året.  - Ikke sant Odd-Ivar....

 

Nå har OI til opplysning akkurat vært her, hvor vi trente, figurerte og spiste. Det var lærerikt, jeg tenker på figurering, som nesten blir en selvfølge for oss som ikke er så mange, og må figurere for hverandre.

Til slutt vil jeg korrigere den som sier vi kommer hjemmefra:

i kommer fra en plass som heter plassen

der drømmene letter som flokker av fugl

med lopper i halmen og fillete klær

pinnsvinet nynner i gresset: oink oink sin sommermesse

rugda flyr lavt over huset, hører du vingesuset?

 

Mathis Mathisen

 

Jeg bare må komme med et lite sitat til før jeg avslutter (jeg tenker da på den logoen som har tatt sin tid....): "Det finnes bare en vei til lykken, og det er å slutte å bekymre seg over det vår vilje ikke rår over"  sit: Epiktetus

 

 

vi ses !

Hilsen Hege Bendiksen