Jeg vil under denne artikkelen komme med mine erfaringer underveis med Aly.

Her vil dere kunne lese om hva jeg har gjort fra dag 1 og fremover, om hvilke utfordringer jeg blir satt på ( og de er det noen av), og hvordan jeg forsøker å løse dette.

Allerede fra dag 1 har valpene i dette kullet blitt stimulert ti lå bruke nesen sin for å finne mat. Dette har jeg fortsatt med. Fra valpen kom i hus i begynnelsen av Juli, har han daglig fått oppgaver med å finne mat på bakken, og ikke minst lære seg å spise fra bakken. Da Aly er et stort matvrak er dette en svært god hjelp.

Jeg benyttet tiden frem til august med kun dette. I midten av august fant jeg tiden inne til å gå et skritt videre. De første pølsesporene ble lagt.

Kun korte spor 5-7 meter med godt opptråkk og mye mat. Det var ikke svært viktig for meg at all maten ble borte, snarer at sporsuget skulle komme og at han forbandt skotråkkene med mat. Med så mye mat og godt opptråkket spor var det utenkelig at han ville gå noe annet sted enn i kjerna. Oppgaven var enkel : Stort startdepot, mye mat undervegs, godt opptråkket spor og et stort depot i bånn.

Så kommer det store spørsmålet fra en overivrig og utålmodig Wold, hvor ofte skal vi gjøre dette ????? Hver dag ? Annenhver dag ? eller??……

Slike spor som beskrevet har vi gått ca 2 ganger pr uke, og ja, gutten har forstått hva flagget betyr og hvor maten ligger !

Så var det tempoet da….. hmmmm her går det unna, gutten sluker maten for å komme seg videre. Skulle ikke dette gå rolig og pent for seg da ??? Etter hvert ja.

De siste par ukene nå har jeg forandret litt på måten å legge sporene på. Han har overhodet ingen problemer med å holde konsentrasjonen over 15 – 20 meter, derfor har jeg nå utvidet sporene litt. Dette kommer jeg tilbake til.

Aly har svært store forventninger til det meste, også sporingen. Hvor begynner jeg så

med en hektisk overivrig hund ? Det første jeg gjør før sporingen tar til er å gå en liten tur med han, la han få tisse og lukte seg ferdig med det meste før vi starter. Man kan med fordel parkere et par 100 meter unna sporstarten. Dette for å gå av seg det "værste " stresset.

Over til sporene jeg går i dag.

Jeg legger stort sett 2 – 3 spor til en økt.

Lengden fra 7 – 20 meter.

Fertgropen med godt med mat i staren, og så er vi i gang, pølser som er kuttet i små biter plasseres med 10-15 cm mellomrom, helst godt nedtråkket i gresset. Tråkkene mine går rett frem. Jeg ønsker at hunden skal gå med dyp nese, og gå rett frem. Derfor plasserer

jeg føttene rett foran hverandre og maten såpass tett. Til slutt, et godt depot med mat i enden.

Hva har så skjedd i utviklingen til Aly ?

Går han fortsatt like fort og rusende ? Har omgjøringen på sporet ført til noen forandringer ?

Er han fortsatt midt i sporet selv om matmengden er redusert ?

Følg med videre. Henning

13 oktober

Etter 9 dagers pause da far var i Italia, var det godt å komme i gang
igjen. Aly sprudlet av forventninger da han så sporflagget.
Vi har nå flyttet oss fra fine gressklippte områder ( fotballbaner og
lignende) og ut på jordet.

Som tidligere beskrevet har han noe stor fremdrift i sporet. Det har vært
mye fottråkk, mye mat og spor som har gått rett frem.
Den siste uken har jeg endret dette til mer sikksakk spor, noe mindre
opptråkket , og mindre mat.
Depoet i slutten har jeg også minsket noe, da jeg tror forretningene til
sluttdepoet kan bli for store.
Hva har skjedd ?

Aly går fortsatt noe hardt, men vesentlig mer konsentrert. Det er ikke
fullt så mye mat som tidligere, noe som igjen får han til å søke mer
intensivt for å finne det som ligger der.
Det at sporet skifter retning gjør at han må skjerpe seg for å få med seg
maten. For meg kan det virke som om det ble for mye mat / motivasjon i
sporet, og at det tok litt mye av for han.
Et av spenningsmomentene jeg beskrev tidligere var hvorvidt han fortsatt
ville ligge midt i sporkjerna etter hvert som maten ble redusert.  Det
viser seg at den første tids sporing har lært han hvor maten ligger. I
fottråkkene !
Aly går midt i sporet, og følger sporkjernen rimelig bra. Jeg har kommet
dit hen med han at jeg kan gå ved siden av han med relativt slakk line. I
den senere tid har jeg begynt å gi han små påvirkninger i lina ved
pølsebitene.
Guttene roer seg, går dypt og konsentrert. Ting begynner å fungere bra !

Oppsummering så langt :
Læringen på å følge sporet samt å finne mat i det har gått greit. Videre
har han hatt et høyt tempo og en voldsom iver etter å komme fremover. Dette
ser jeg på  som svært gode egenskaper. Vi skal jo helt til mål etter hvert!
Mindre mat i sporet kombinert med spor som går i svinger har ført til at
han må skjerpe seg mer for å få med seg all maten. Han går roligere og mer
konsentrert.
Underlaget har vi nå byttet fra fotballbaner / parker til jorder. Dette har
også bidratt til mer skjerping, da synspåvirkningen fra pølsebitene og fot-
tråkkene er redusert betraktelig.

De neste par ukene vil jeg benytte til slangespor på 20- 35 meter,
Med korte opphold uten pølsebiter, og et par smådepoter undervegs.
Smådepotene brukes likeså mye som en hjelp for meg, da de fungerer                                                          som kontrollpunkter ifht oppgaveendringer i sporet osv.
Underlaget fremover blir slått gressjorde. Et annet fokusområde vil hele
tiden være ro, ro, ro , ro.

To be continued..

Henning

Vi har som jeg sist beskrev gjort om noe på sporene. De er lagt i sikksakk, og med korte opphold uten mat ( 40- 60 cm) Dette har gjort han mye mer konsentrert i selve sporsøket. Alt går ikke lenger bare rett frem. Jeg har som regel startet med 4-5 meter rett frem før jeg har begynt å legge buene hit og dit. Gutten har overbevist meg om at han syntes spor er gøy. Det er mat der !!!! Det er bare det at det virker som han ikke kan få slukt maten fort nok. Pølsene slukes og det er om å gjøre å få det ned fort og komme seg videre.

For det første har jeg nå begynt med "ruta". Jeg gjør et opptråkk på ca 1 m2 hvor jeg har strødd en god del pølser. Hva skjer så ?? I begynnelsen stod Aly midt i ruta og dreide rundt samtid som han hadde kappløp med seg selv om å spise fort nok.

Det gikk riktignok ikke mange repetisjonen før han tok poenget og roet seg betraktelig.

Det går ikke videre fra ruta. Det fine med ruta er at all maten ligger der opptråkket er gjort, rett under han, og utenfor er det ingen mat. Dette tar det ikke lang tid før hunden finner ut. De "detter " ut av ruta – finner ikke mat- og så er det inn i ruta igjen, og etter et par ganger er det gjort læring på at det er inne i ruta "det skjer".

Ruta funker, men…… Det er som sagt fortsatt noe hektisk. Her kommer endring nr 2 inn i bildet. Hvilken type mat benytter jeg i ruta ? Frem til for noen dager siden gikk det i pølser. Dette har jeg nå byttet ut med noe som ikke er fullt så godt. Tørre brødrester, eller kjeks av ymse slag. Her tror jeg en del av greia ligger. Aly er matvrak, og for god mat blir for høy motivasjon noe som gjør han hektisk på å få med seg alt før noen andre tar det !

Brødet og kjeksen har hatt den innvirkningen på han at han er blitt betraktelig mindre hektisk. Han vil ha mat, ja, men det er ikke nødvendig å sluke det på samme måte som tidligere.

Dette er type trening jeg vil fortsette med et par uker fremover før jeg begynner å legge sporene ut ifra ruta ( dersom jeg klarer kunststykke å være tålmodig da ; - ) Noen ( les bestefar) holder meg nok i øra en tid fremover, og det er best å høre når voksne folk snakker .

Til neste gang , Henning & Aly ( som for øvrig har 1 premie på valpeskue ; - )))

10 desember

Nå har det gått ca 1 mnd siden siste jeg var inne. I mellomtiden har det
vært snø halve tiden så rutetreningen har det til tider vært vanskelig å få
gjennomført. De siste par ukene har det vært bart og jeg har benyttet tiden
godt til mye trening i ruta. Jeg har gjort et par eksperimenter med rute ?
kort spor ? ny rute.
Dette vil jeg ikke fortsette med.

Nå vil jeg kjøre en og en rute. En ting som i aller høyeste grad har begynt
å befeste seg er at det er i ruta det skal skje, må skje og skjer. Det er
svært få ganger han forsøker seg på å finne noe utenfor ruta. Hvorfor sier
jeg forsøker seg utenfor????  Det er i ruta søket skal foregå, og utenfor
har han ingenting å gjøre. Fortsatt er det slik at han de første sekundene
forsøker å sluke all mat før han rekker å sette i gang.

Tidligere var dette en gjenganger igjennom helle ruta, helt til det var
tomt sloss han meg seg selv om å bli ferdig med den. (Hvor han har fått det
for seg at det er om å gjøre å spise fortest mulig ? ja si det, jeg er sånn
selv, men vet ikke om det er noen sammenheng der ; - ))

Den senere tiden har jeg merket at han roer seg betraktelig raskere, og
konsentrasjonen stiger for å finne maten, nesa slår som et maskingevær, han
beveger seg på slakk line rundt I RUTA, ikke utenfor , straks han får nesen
utenfor er det inn igjen, for så å finne mer mat.

Aly er en hund som er full av forventninger til alt, dette inkluderer ruta.
Jeg må hele tiden være kreativ for at han ikke skal bli for
forventningsfull, også med rutene. Så store forventninger har han til dette
at dersom det lukter karbonader / pølser av sko eller hender er han på før
jeg i det hele tatt rekker å ta han ut. Dette merker jeg særlig hjemme, da
mye av treningen foregår på gresset bak og foran huset. Han er helt vill
når han taes ut av hengeren eller hundegården, og forventningene er svært
høye.

Nå er det fortsatt mildvær på Østlandet, og forhåpentligvis vil vi kunne
holde på et par uker til før snøen må komme til jul. Jeg vil en tid
fremover bruke ruter 1 og 1, dette til han roer seg nok i ruta. Spørsmålet
videre er om jeg vil benytte meg av det fulle ruteprinnsippet..???? Ruta er
fin den, hunden roer seg, finner mat der det er tråkket opp, og nesen
settes i gang på hunden, men en ting lurer jeg veldig på, og det er hvilken
grunn hunden har til å stå helt rolig i en rute- søke / spise seg ferdig
for å så søke seg rolig til neste rute hvor den vet at den finner masse
mat, for så i et rolig, selvstendig søk gå på slakk line til neste rute
igjen ?

Jeg tror det er mer enn en måte å gjøre spor til fremragende på, og for all
del, dersom noen skulle være i tvil.

Vi går for 100 poeng, men det er laaaaangt frem, og mange nøtter som skal
knekkes. Det som da er godt er å ha et team med Odd Ivar og resten av Team
Oddvarg i ryggen,  til å backe opp, støtte og utveksle erfaringer med.

Nå blir det pause i dagboken en tid fremover, og i mellomtiden vil Aly og
jeg ønske alle i Team Oddvarg samt leserne på hjemmesiden en riktig god
jul.

12 august 2004.

Hei på dere alle sammen.
Da har det gått mange mnd og en del spor siden sist det ble skrevet i
dagboken. Vi har dog ikke hatt fritidsproblemer.  I vinter har vi fått med
oss en del på lydigheten og gjort en del klart i Gr C.
Det er ingen tvil, denne gutten bor det myyyye i ! Han har en arbeidslyst
som det oser av, han er alltid klar, og han veksler kompromissløst i Gr C.
Bittene hans er fulle til randen og rolige i alle faser.
Ting har gått veldig bra til nå. Gr C har vi hatt pause fra siden IPO NM,
og vil ta dette opp igjen litt senere i høst. Nå er det Gr A og B som har
størst prioritet. I tillegg til å gjøre Bima klar for sitt og mitt første
VM.
Første delmål ble nådd under NV, Ferdselsprøve bestått ! Da er det bare å
jobbe.

Da vi begynte sporingen igjen i april så jeg med en gang at hunden var
blitt mer sanset over vinteren.
Iveren etter å finne mat på bakken var like stor som tidligere, men mer
behersket.
Hva gjorde vi så ? Jeg begynnte tidlig å legge mat ? opphold- mat osv.
Tempoproblemer ligger latent på både mor og far. Aly er heller ikke noe
unntak.  Jeg har kjørt etter prinsippet med å gi han påvirkninger i lina på
hver matbit. Dette har begynt å befeste seg slik at i oppholdene kan jeg gi
han et lite napp og han forbinder det mat på bakken.
De siste par ukene har sporingen virkelig tatt form. Vi har tatt det litt
mer med ro før påsett, vi har lagt en del mat i de første tråkkene, han har
fått påvirkningene, og gjenstandsarbeidet har begynt. Han søker nå med
svært dyp nese, det konstante trekket for å komme fremover er borte, søket
går ned i bakken.
Vi har til nå ikke gått særlig lengre spor enn ca 60-70 skritt. Dette
utvider jeg nå til uken med U spor opp til 250-300 skritt med ca 50 % fôr .
I og med at han er såpass behersket og holder seg dypt og godt i
sporkjernen tror jeg vinkelarbeide hans blir en grei sak å sette i gang.
Vindretning tar jeg svært skjeldent hensyn til lenger, problemene med å
trekke ut av sporet har ikke vært noe tema, da trenger jeg jo ikke lage det
til noe tema heller.

Gjenstandsarbeid:
Aly har masse kamp i seg, han har også en byttedrift som er upåklagelig.
Hans interesse for det meste er stor.
Dette er egneskaper som vil føre oss helt i mål selv på lange vanskelige
sporunderlag. Han vil aldri gi opp !
Jeg begynte hjemme i hagen med trepinner, lek og moro. La ned pinnen og
hunden, dette tar vi videre med oss senere.
Gjenstandene i sporet ble han introdusert til for 4 spor siden. Jeg har
valgt varianten med beger i sporet fylt med deilige pølser. Etter kun få
repetisjoner begynner han å ta tegninga. Jeg gir han lettere påvirkninger,
han legger seg og blir der til han får beskjed om noe annet. Jeg har tenkt
å terpe ro, ro og atter ro rundt gjenstandene. Dette er et område vi ser
mye synding imot. Hundefører som skynder seg frem til gjenstanden nesten
før hunden har lagt seg, for deretter å sette hunden på sporet etter at
hunden selv har gjort det. Ting går alt for fort og på hundens premisser.
Tenk regelverk og poenger.
Dette er små men viktige detaljer å ta med seg. Man trenger ikke gi bort
poengene. Jeg skal skrive litt mer når vi får gått våre første fulle
oppgaver.

Nå er det halvannen uke igjen til NM SCHH III med Bima og mesteparten av
tiden vil gå med til akkurat det.
Jeg gleder meg. NM SCHH for Schäferhund er pr idag nesten like stort som
IPO NM !!! Det har aldri vært flere til start på NM SCHH i klasse II og
III, noe som gleder meg både som arrangør og deltaker. Vi har til start 6 i
SCHH II, 5 i SCHH III, + 1 i hver av SL klasene. Jeg vet det er flere rundt
i landet som kunne vært med, synd dere ikke tar turen.  Neste år blir det
vanskligere for dere, da skal Aly bli Norgesmester !!

Vi sees på NM

18 august.

Vi begynte i helgen som var med U spor på ca 300 skritt, 2 vinkler og
gjenstander.
Som jeg skrev sist fryktet jeg verken vindretninger, eller vinklene. Mine
antagelser om at dette ville gå greit slo til. Ingen problem !
Jeg har nå lagt oppgave med 45-50 % mat i sporet. Hvordan maten har blitt
lagt og hvordan oppholdene har blitt har ikke vært tilfeldig. Jeg vil unngå
at han skal lære seg at etter 5 matbiter kommer 10 skritt uten. Her gjelder
det å være uforutsigbar hele tiden. Vil ikke ha en som løper av gårde til
enste matbit.
Det som har gledet meg mest de siste dagene er tempoet, nøyaktigheten og
gjenstands "arbeidet".
Aly går på slakk line hele veien, med et rolig og jevnt tempo.
Nøyaktigheten i vinklene viste han fra dag 1.
Han fikk depot med mat i de første vinklene, dette for å få han til å
stoppe i opptråkket som ble gjort, sjekke opp og søke seg ut av vinklene.
Dette har fungert 100 %. De siste vinklene vi har gått har han kun fått mat
rett før og rett etter vinklene.

Gjenstandene er et eget kapittel. Først må jeg si at dette har gått veldig
fort og greit. Vi tar det med ro, og bruker god tid på her gjenstand. Som
sin mor og sin morfar har Aly en voldsom gjenstandsinteresse.
Jeg brukte beger med mat de første gangene. Deretter la jeg en gjenstand på
begeret. Neste spor la jeg mat på gjenstandene. Han har forstått at det
skjer noe rundt gjenstandene. Her kommer likhetene frem fra Bima og Varg!
Hvor er fokuset? Han sluker pølsene ligger 100 % korrekt på gjenstanden,
krøller klørne ned i bakken med pinnen mellom labbene.  "Den gjenstanden
skal han ha".
Jeg ser likhetstrekk fra ball, apportbukk, schützarmen, ja hva det enn
måtte være.
Han krøller seg sammen senker hodet litt over pinnen, og tar spenning. "
Den er min!!"

Nå har jeg kun brukt 2 gjenstander i sporet og vi har siden forrige uke
gått ca 10 spor. Hvordan har intensiteten i søket blitt etter at jeg la
gjenstander der? Hvordan skal jeg generalisere dekkmarkeringen?
Er han blitt enda mer konsentrert i sporet? Har gjenstandene gjort noe med
det generelle tempoet?


Følg med, Henning

23 oktober

Hei til alle som følger med! Først må jeg komme med et aldri så lite sidesprang fra dagboken. Den siste mnd har vært det største jeg har opplevd som hundefører. Oppkjøringen og deltakelsen på WUSV VM var helt rått å være med på. Jeg har fått med meg mange års erfaring på noen uker, og det takket være det miljøet jeg trener i! De kontaktene Odd-Ivar og Pierre har er uvurderlige. Det å få trene med verdens beste hundedressører, figuranter og hundeførere  er en opplevelse i seg selv! Uten hjelp fra de som er bedre enn oss er veien lengre. Jeg bukker og takker for muligheten jeg fikk, og vil gjøre det jeg kan for at Aly skal være klar neste år. Har man først vært med på noe slikt er det vanskelig  å holde seg unna;-))  

Så var det Aly og sporet hans. Aly var med til vm som tidsfordriv, og det ble han også. Vi har fått trent godt i alle grupper den siste tiden, og tingene ser bedre ut. I sporet hadde jeg så vidt begynt vinkel og gjenstandsarbeide før jeg dro nedover. Jeg var noe spent på hvordan tempoet og søket hans ville utvikle seg etter hvert som gjenstandene kom, samt om en gjenstand var en gjenstand ,uansett om det var en trepinne eller en lommebok.

Jeg har den senere tid variert underlaget veldig, med langt gress, helt kort gress, og jord. Syntes faktisk han har gått sine klart beste spor på jordunderlag. Tempoet har vært relativt rolig, konsentrasjonen er OK, og gjenstandsarbeidet blir bedre og bedre. Jeg lekte litt med gjenstandene de første 2 sporene, etter dette har jeg ikke gjort det. Hvorfor ? Han har som tidligere nevnt et sterkt ”eiebehov” og dette ser jeg også på gjenstandsarbeidet hans. Det ligger et latent berøringsproblem på gjenstandene, og dette ønsker jeg selvfølgelig ikke. Det er Nei , fy, og klask i panna. En ting jeg har stresset noe er at jeg ikke ønsker en hund som ruser av gårde i sporet. Dette har vi jobbet mye med fra dag en med korrigeringer på godbitene. Det har hjulpet bra. Vi går nå spor på 700-900 skritt med mange vinkler og mange gjenstander.  Linen er slakk. Matmengden er redusert til ca 25 %. Jeg bruker nå mat etter påsett, etter gjenstander, noen partier på de lengre strekkene, samt rundt vinklene. Dette ser ut til å gå veien!  Følg med

Nittedal 31 oktober

I går var vi til start for første gang, begynnerprøve AB. Det var godt å komme til start med lillegutt. Det var mye vi i går gjorde for første gang, og jeg syntes slett ikke det gikk så aller verst. På sporet startet han 100 % korrekt med dyp nese , konsentrert, høy intensitet og lavt tempo. Det jeg merket var at vi trener alt for mye alene. Aly er ikke vant til at det følger mange mennesker med i sporet, og lot seg distrahere litt av dette i begynnelsen av sporet. Greit nok, vi får trene på det. Resten av sporet gikk rimelig greit, tilbakemelding fra dommer var gode. Jevnt ensartet tempo, selv om jeg føler han skal gå noe roligere utover i sporet. Dette er pirk, og det er pirk som gir 100 poeng. I vinkelen stopper han opp, undersøker fertbilde rundt seg før han følger sporet videre. På siste strekket får jeg også en liten stopp og han sjekker hvem som er med bak han. Gjenstanden markerer han korrekt, totalt havnet vi på 97 poeng og F. Bra poengsum, det er også der vi bør ligge. Jeg var rimelig godt fornøyd. Dette var hans første spor uten mat i sporet, og det var merkbart. Han er enda ung, en del småting er det å rette på, og det bør det også være. Dette håper jeg å ha i orden til SCHH I prøven i april som er neste mål. Da vil jeg ha 100 poeng i spor og det skal gå!

Så var det GR B. Her skulle vi også gjøre en del ting for første gang. Tannvisningen var som den skulle være, ingen problemer. På lineføringen fikk vi noe trekk i første vending. Han gjorde en noe for stor bue, etter springmarsjen mister jeg kontakten med han i et par skritt, og det samme skjer på begynnelsen av strekken inn mot gruppen. Øvelsen gikk i SG. Sitt under marsj. Han reagerer lynraskt på kommando, setter seg kjapt, men ikke helt ned. De siste 10 cm bruker han lang tid på, og øvelsen havnet i G. Dekk under marsj med innkalling. Dette var vår beste øvelse. Han reagerer lynraskt på kommandoen, legger seg hurtig, kommer raskt inn på innkallingen, sitter korrekt å venter og avslutningen er også korrekt. F.  Apportering. Han sitter rolig å venter, løper raskt ut og raskt inn. Samme høye tempo begge veier, ruller litt på apportbukken, og blir sittende noe skjevt ved fot etter avleveringen. G Totalt i Gr. B 92 poeng og SG.

Det var som sagt svært trivelig å være i gang med Aly. Dette har jeg ventet på siden mars 2003, og jeg føler vi er på rett veg. Dette var riktignok en begynner AB, og har ikke særlig stor verdi annet enn at jeg fikk prøvd meg på banen med han, vi fikk sett hvor vi stod før kong vinter ankommer landet. Det som blir oppgavene i vinter blir å sørge for at alle grunnstillinger er korrekte, at han setter seg helt ned og i riktig posisjon. At vi får bort all rullingen med apportbukken, hopp over hinder, ja også litt annet ”småtteri”. Sånn sett skulle vi ha nok å jobbe med i vinter.

Takk for at du fulgte med, ha en god vinter, så sees vi på banen neste år.

Henning