I løpet av 3,5 år har kennel Oddvarg fått ry på seg for å være et merkenavn for oppdrett av gode brukshunder og et samlingspunkt for noen av Norges beste hundeførere og figuranter. Fjorårets resultater både i to NM og to VM har endelig plassert oss på kartet blant anerkjente treningsmiljøer verden over. Look too Norway sto å lese på hjemmesider over hele verden etter fjordårets resultat i WUSV VM. En stor opplevelse, en gigantisk prestasjon og killevink til alle de som har idiot forklart oss.Det er ingenting som blir fortere historie enn en sportslig prestasjon, la oss glede oss over dette og deretter glemme det.
Vårt oppdrett har i tillegg fått svært mye og positiv oppmerksomhet i løpet av det siste året. A kullet har markert seg kraftig og fått særlig positiv oppmerksomhet både i Norge, i Europa for øvrig, og nå også i USA. At B, C og D kullet har tatt opp stafettpinnen og følger på i samme sporet er for oss alle svært gledelig. Flere instruktører og figuranter både fra Belgia og andre land, har bemerket den kraftige substans og gode mentalitet som ligger i bunnen på våre hunder og vårt oppdrett. Bert Aerts sa for en uke siden at å kjøpe en valp fra Oddvarg tydeligvis er et sikkert valg. Tiden får vise, ingenting vokser inn i himmelen og tar man ting som en selvfølge går det som regel galt.
For meg var det ekstra gledelig å komme til start igjen. Tapet av Storm
har vært mye tyngre å bære enn hva jeg har gitt uttrykk for og ekstra gledelig var det å ta
revansje med Bima. I to NM og to VM. Bima er datter av Varg som har gitt hovedlinjen og navnet til
Oddvarg. Fjordårets sesong som gav et NM gull, en tredjeplass i NM og to svært respektable VM
plasseringer gjør sitt til at jeg fortsatt er motivert. Kanskje mer enn noen gang.

I tillegg hadde vårt oppdrett sin første representant til VM. Aly av Oddvarg. I en alder av 2,5 år ble han totalt nr 15 og med tiende beste gruppe c. Kun et ran i bedømmingen av sporet og litt kluss i lydigheten forhindret at han kom på pallen i individuelt sammenheng. Hvor ofte tror dere at mor og barn stiller i samme VM og i tillegg havner på pallen begge to? Vi var et tema i Tyskland i hele fjord høst.
Det er mye som kan sies om Aly og i tillegg til å være en særdeles god
brukshund er han et av de beste tjenestehund emner jeg noen gang har arbeidet med. Med sitt resultat
i fjordårets NM og deretter VM skapte Aly balanse i regnskapet etter Varg, sin bestefar. Jeg fikk
aldri Varg til hans siste og viktigste VM. En skade forhindret oss i å delta og 6 års trening gikk
rett i vasken. Vi fikk aldri anledning til noen slags revansje og ei heller delta i NM. NM fikk vi
ikke i Norge før samme året da Varg ble skadet og da hadde vi flere VM deltakelser å se tilbake på.
Varg var pioneren og prøvekluten og mange andre enn Oddvarg`erne kan med rette sende en stille
tanke til den gamle hund. Uten Varg hadde vi ikke hatt noen dør å gå igjennom og heller ikke
ville vi oppnådd det resultatet vi gjorde i 2006. Det var andre tider og det skal gudene vite. De
opplevelser og erfaringer som vi gjorde skapte grunnlaget for Oddvarg`s framtidlige resultater. Varg
fikk julingen. Barn og barnebarn får og kommer til å få pokaler, ære og berømmelse. Aly er på
mange måter svært lik sin bestefar og vil mye av de samme tingene, han vil det bare så mye
mer….! I likehet med oss andre i Oddvarg. Vi vil det samme som de fleste andre treningsgrupper,
men vi vil det mye mer og de ofre vi gjør er så til de grader mye større.

Fjordårets resultater var ikke bare historiske for Oddvarg og NschK. De var i
høyeste grad historiske for vår avdeling, nemlig NschK avd. Romerike. Aldri har vår avdeling
utmerket seg mer. Les den som gidder: Første og andre plass i IPO NM. Første og tredje plass i
SchH NM. Beste hund i NM IPO II. Fjerde beste hund i Gruppe C i FCI VM, Beste hund i lydighet i FCI
VM og i samme mesterskap beste lydighet blant alle deltakende schæfere. 15 og 19 plass i WUSV VM,
med nest best lydighet og tiende beste bitearbeid,
tredjeplass som lag. DET VAR HISTORISK OG SAMTALE EMNE VERDEN OVER, bare
ikke på Romerike hvor man i info skrivet etter VM kunne lese meget om LP resultater, side opp og
side ned, men ingenting om hvordan Vikingene hadde gjort det i Frankrike.
Ingen av oss kommer noen gang til å glemme fjordårets julebord. En av våre viktigste og lengste tradisjoner er å dele ut premier til de ekvipasjer som har utmerket seg og gjort en solid innsats både for seg selv og avdelingen. Ingen av våre resultater ble nevnt av noen i avdelingens ledelse. Men man delte ut over 30 pokaler og premier til nesten alle andre aktive utøvere i vår avdeling og startet med LP i laveste klasse. Fornærmelsen var tilsiktet og vi tok den til oss som også meningen var. Noen hevder også at jeg ble snytt for årets brukshund og personlig forakter jeg ”omstendighetene” så meget at jeg ikke gidder å engasjere meg i det. Flere av de som var tilstedet var oppriktig flaue over ”seansen” og gav uttrykk for det i det skjulte.
Ingen blir profet i eget rike og i NschK avdeling Romerike skal de dyktigste aktive utøvere av RIK ties i hjel. Du er velkommen helt til du blir god, da er du ikke velkommen lenger og dette er den kultur som alltid har preget vår avdeling. Vi har tidligere sett tegnene i tiden og i fjord sommer meldte en hel del av oss overgang til avd. Oslo, med det utgangspunkt at verre enn Romerike er ikke mulig. Da startet vårt styre den reneste kampanje for å få oss tilbake. Med møtevirksomhet og gud vet hva. Enda i dag lurer vi på hva de egentlig ville? Du høster det du sår og i avd. Romerike sår man ingenting. Til de som ikke vet det: Det er resultatet man hedrer og ikke de personer som har oppnådd det.
Ledelse skal først og fremst være lønnsomt og produktivt. I privat næringsliv betyr dette KUN økt inntjening. I sport betyr dette pokaler, ære og berømmelse. I noen sport PENGER.Leder er du BARE dersom du får folk til å følge deg og da blir det særdeles riktig å velge riktig retning. Det hjelper ikke å skynde seg dersom du går gal veg. Mange er så opptatt av at andre skal mislykkes at de glemmer eller forstår ikke kriteriene for egen suksess. De fleste er riktig nok ikke opptatt av det heller, men kun fornøyde med å være. Enkelte hevder at det er slik i all sport og at vi kun legger merke til det for at vårt miljø er så lite. Det kan være, men skal slik ulumskhet fortsette med å sette standard får vi håpe at miljøene ikke blir så mye større.
Å lykkes har mye med motivasjon å gjøre. Motivasjon er grovt forklart differansen mellom at man oppnår svært mye eller ingenting. Nå er det naturligvis slik at man også må ha kunnskap for å oppnå resultater, men uten motivasjon hjelper det ikke så meget hva du kan. Personlig tar jeg i vinterperioden pauser fra hundetrening for å være mer motivert når neste års sesong starter. Det er svært individuelt hva mennesker oppfatter som motiverende, men felles for alle innenfor sport er at vi finner det svært motiverende å lykkes. Følelsen av å mestre er svært vesentlig. Det samme er respekt og anerkjennelse. Respekt er som luft og Tine melk. Du bare må ha det. Dersom vi blir behandlet respektløst klarer vi mange ganger ikke å tenke på noe annet frem til at vi har fått gjenopprettet vår ære.
Som leder av Oddvarg teller jeg velsignelsene om dagen. Etter totalt 18 års erfaring har jeg i dag mer motiverte og dyktige treningskamerater rundt meg enn jeg noen gang har hatt. Alle vil til konkurrere og alle har hunder som er gode nok til det. Jeg tør påstå at det kun er en handfull andre treningsgrupper i verden som er like heldig stilt. I tillegg har vi velutviklede og utprøvde treningsteknikker og metoder. Vi har like høy kvalitet på våre treninger som de beste klubbene i verden.
Min hovedoppgave er å utvikle Oddvarg. Oddvarg`erne får hvis de vil utvikle andre aktive utøvere, avdelinger, treningsgrupper og klubber. Vi kan komme til å trene de beste utøvere, figuranter og instruktører. Disse vil trolig på sikt skape bredden. En gang i verden hadde jeg de samme planer både for NKK og NschK, men disse har jeg forkastet. For å påta seg noe slikt må man ha tid og lyst. Jeg har ikke noen av delene lenger! Søren Kierkegaard sa: For å være noe for andre, må man først å fremst være noe for seg selv!
Jeg har en god venn som gjerne vil være Oddvarg`er. Vedkommende tør bare ikke helt. Oddvarg jakka henger i gangen og brukes for det meste innendørs foran speilet. Vedkommende skyr konflikter, har ingen åpne standpunkter, men er tilgjengjeld svært snill og omtenksom. Kort sagt et noe karakterløst, men svært godt menneske. Vi møtes fra tid til annen over en kopp kaffe og da for det meste for å drøfte medmenneskelige relasjoner noe vi begge er opptatt av, men på hver vår måte. Vi har mange felles oppfatninger og ser livet gjennom de samme filtre og perspektiver. Etter mange års vennskap kan vi også åpne oss for hverandre for dele enkelte dypere tanker.
For en tid tilbake spiste vi lunsj sammen og som vanlig ble hundeverdens negative nyanser et tema og enda en gang et ivrig debattert samtaleemne. Under denne samtalen kom vi også inn på mange av de turbulenser som Oddvarg har vært gjennom i de siste år og jeg fikk et svært overraskende spørsmål.Spørsmålet var om det ikke er noe som jeg selv kunne gjort annerledes eller angrer på?
Jeg må si jeg ble både perpleks og overrasket. Ikke hadde jeg regnet med spørsmålet og noe umiddelbart svar hadde jeg ikke. I den senere tid har jeg tenkt svært meget på dette og jeg har kommet frem til at det er noe jeg angrer på og da mener jeg virkelig ANGRER. Det er at jeg aldri anla langt hår med mitt skille. Dette tror jeg for min del kunne vært svært kledelig. J I en alder av 40 år synes jeg det er lovlig sent og beholder piggsveisen som den er.
Ved en anledning da Rosenborg ble slått ut av Champions Liage ble Nils A Eggen spurt om det samme. Rosenborg tapte pga bommen på en dødball. Eggen hatet(er) dødballer, vil ikke vinne fotballkamper pga dem og trener dertil svært lite på slike situasjoner. Rosenborg skulle-/skal? Spille underholdene angreps fotball og vinne sine kamper pga dette.
Kritikken etter kampen var nådesløs. Kun Truls Dæhlie tok til motmele og satte ting i de riktige perspektiver. Kritikken var i grunn uten mening og ren idioti for hva hadde fått Rosenborg til Champions Liage? Nemlig deres måte og spille på og kun offensiv angreps fotball. All verdens dødballer kunne ikke ha brakt Rosenborg til seriemesterskap etter seriemesterskap, eller til Champions Liage for den del. Lærdommen er at man må velge en vei og bli på denne. Vingler du taper du.I ettertid har Rosenborg forandret spillestil og trener sikkert mer på dødballer. Vi vet all hvilket utfall det har gitt.
Det som har gjort Oddvarg og våre resultater er DET VI ER!! Vi har våre aner fra Harald Hårfagre, Eirik Blodøks og Leif Erikson for å nevne noen. Vi har våre verdier, holdning og vår måte å være på. Det betyr bla at vi tar ikke i mot dritt fra noen. Sjenerte, sky og tilbakeholdne er ting vi IKKE skal være. Det vi er, er det som har brakt oss hit og som skaper grunnlaget for våre fremtidige resultater. Vi angrer ikke på det vi har gjort, vi angrer på det vi aldri rakk å gjøre. Om noen har problemer med dette, så vel bekomme!!For oss å forandre oss vil være like enkelt som det var for Russerne å avskaffe religionen med å forby denne. Etter 70 års diktatur og de verst tenkelige konsekvenser gav de opp.
Alt for mange mennesker lever ikke, de bare eksisterer. For å ha personlig og hundefaglig utvikling må man være villig til å ta sjanser og vi må være villige til å gi avkall på noe. I vårt miljø har vi alltid figuranter og hjelpeførere under veiledning og utdanning. For at disse skal utvikle seg må oppgavene de tildeles stå i forhold til de ferdigheter og den forståelse som disse kan realisere. Ikke for store oppgaver og heller ikke for små. Kun på denne måten oppnås personlig utvikling, kunnskaper, ferdigheter og selvtillit.
Dersom jeg alltid holdt i lina eller tok Aly på motprøven ville dette alltid gått perfekt. En annen konsekvens er at gruppa ikke ville utviklet seg verken mht forståelse eller teknikk.For at utøvere skal utvikle seg må disse få muligheter og ansvar. I tillegg kan ikke konsekvensene for å gjøre noe feil være for store. Da forsvinner all selvstendig initiativ og selvtillit. Under figurering og arbeide som hjelpefører er man 100 % avhenging av folk som kan, vil og tørr ta konsekvensene.
Som under figurering er vi i organisatorisk hundefaglig arbeid avhengige av at enkeltpersoner og grupper som får mulighetene til å prøve og feile. Konsekvensene for å feile kan da heller ikke være for store. Det er ting som er verre enn å gjøre feil og det er å gjøre ingenting. Sistnevnte er vi dessverre litt for ofte vitner til og dette har mest sammenheng med at når det velgers folk til styre og stell, velges disse mer ut fra hvilken gruppe de sorterer under, mye mer enn deres vilje og evne til å faktisk utrette noe. Likevel, vi har da hatt en utvikling i IPO miljøene de siste år. Spesielt innenfor vår klubb. Vårt rase NM blir trolig større enn IPO NM dette år. Flere er til start og miljøer er under utvikling.
For meg som oppdretter er noe av det største å ha valper i huset. Arbeidet og trivselen med disse er noe av det største jeg opplever og et stadig savn. Å våkne om morgenen til deres viltre lek, iver etter mat og frisk luft er noe av det morsomste jeg vet. Til tider kan det bli hektisk og særlig om morgenen når alle skal på jobb, skole eller barnehave, men alle hjelper til og det går som en drøm.
Det blir ikke valper på Bima denne våren. Dette til manges skuffelse og spesielt i utlandet. Bima har ikke bare markert seg som konkurransehund, men også som avlshund som bl.a avler svært smarte hunder. Dette har noen av verdens dyktigste dressører bemerket. Slikt gjør valpene-/hundene morsomme å jobbe med for at de lærer så fort. Konkurransemessig kan dette fort bli et problem og var det for meg i hele fjordårets sesong.
Dette året er trolig Bima sin siste sesong som konkurransehund og vi ønsker en solid avslutning. I Randers. Derfor utsettes parringer og vi skal fra våren av trene som besatte og på grensen av det som er forsvarlig, for deretter å treffe med formen 5-8 oktober 06. Kanskje det også blir en tur til Svensk vinner eller Tysk? Vi får se. Moro blir det i alle fall.
Vi skal ha mange Oddvarg`ere til start i år. Flere enn noen gang. Både til prøver, NM og trolig begge VM. Resultatene skal bli historiske både for oss selv og vår klubb. Djevelen må slå meg død om vi mislykkes for da har ikke jeg gjort mine oppgaver godt nok.
Hva er da våre mål? For året er begge NM av vesentlig betydning. I
tillegg vil vi naturligvis til begge VM med flest mulig representanter. For min egen del bør jeg
vinne et NM i år samt være blant de ti beste i VM. Jeg tipper også totalt fire Oddvarg`ere til VM
i år. Kanskje en av oss til begge to. Uttakene vil snart si oss noe om dette. I tillegg er det
naturligvis vårt største og viktigste mål å vinne lag seier under WUSV VM i Danmark. Med felles
landsdekkende innsats og samarbeid med andre treningsgrupper er dette mulig. Jeg har gjort en
oppsummering, med dertil vurderinger av de konkurrerende lag og mulige ekvipasjer. Min overbevisning
er at vi har gode muligheter til å vinne i år. Norge bør også ha gode muligheter til 1-2
bestemannspremier. La det i hvert fall være et mål og en motivasjon til full innsats for vår sport,
vårt land og vår klubb.
Dette vil bringe oss nærmere vårt endelige mål som er å gjøre Norge til en av de mestvinnende og ledende brukshundnasjoner i verden. Dette vil trolig ta i underkant av 5 år og da bør vi også være der. Dette krever i tillegg til beinhardt arbeid, riktige føringer fra både vår klubb og NKK. Det organisatoriske hundemiljø må velge riktig retning FØR de begynner å skynde seg.
Til slutt: Dere som ikke har bestilt billetten til Randers: Gjør det nå!! Dette blir minner å tenke tilbake på en iskald vinternatt.
Odd-Ivar