Det er nå 9 måneder siden sist vi var til VM, mitt fjerde og Storm sitt første. For meg var det spesielt og spennende å eksponere en ny hund i dette mesterskapet. Det er stor forskjell på hjemme og bortebane i denne sporten.
I år hadde jeg trodd at vi skulle få ett fullt lag til VM. Nschk har også lagt seg i selene og terminfestet 6 VM uttak. 2 obligatoriske ett 1 valgfritt. Kort oppsummert kan det virke som om vi kun blir 2-3 aktuelle, da noen mener å ha for gammel hund, andre sliter med skader og siste kategori er enten fornærmet eller har startvegring.
Selv har jeg latt Henning låne Bima slik at han kan få starterfaring til Aly er klar. Å eksponere Bima i VM kan bli veldig gøy for hun er en morsom hund å se på både i gruppe b og c. Så langt har vi lyktes 100 % med Henning som hundefører og meg som veileder og hjelpefører i gruppe b - c. Nr 2 i VM uttak og IPO NM taler sitt tydelige språk og resultater har en slem tendens til å fjerne behov for alle diskusjoner. Bima og Henning sliter litt i gruppe a. Jeg aner ikke hvorfor og dette skal vi se nærmere på.
Denne sesongen skulle bli min og Storm sin beste. Det skal det fortsatt dersom jeg bare klarer å holde han skadefri og dette er for tiden min største bekymring. Ikke kan jeg heller holde ham i ro da han vil miste all kondisjon og muskler. Det får bare stå sin prøve. Jeg innrømmer at jeg synes det er bittert. 3-4 år trening med VM i Danmark i 2006 som det store mål og så skjer dette. Om jeg kommer til VM i Danmark skal jeg la være usagt, men det er lite trolig at det blir med Storm. Jeg begynner for øvrig med ny hund fra og med 1 august. Alt er mulig for den som ikke gir opp.
Ellers er Storm bedre i gruppa a i år enn i fjor. Om han er bedre i lydighet skal jeg la være usagt, men han er i hvert fall stabil mellom 94-97 og jeg er fornøyd om jeg klarer å holde ham der. For mye pirk kan fort løse ett problem, men gi oss 2 andre…..slik er hundesport.
Ett nytt moment er også at jeg vil ha ham taus i bevoktningene. Dette skal gi ham ett bedre estetisk uttrykk og dermed 2-3 poeng mer. Så får vi se. Han har nok av aggresjoner, så det går nok ! Som lagleder til VM har vi i år fått med Pierre Wahlstrøm. Min mangeårige konkurrent, venn og samarbeidspartner i avl og trening. Pierre har masse erfaring og er svært godt kjent både i Nederland og Belgia, noe som kan bli avgjørende i slike mesterskap.
Sverige har også omsider møtt hverdagen i denne sporten. I fjor såg jeg et av deres VM uttak og jeg dro raskt den konklusjon at Sverige hadde et av de beste lag til VM. De ble da også nr 2 med like mange poeng som vinneren, Tyskland. I år har jeg sett 2 av deres uttak og de er heldige om de kommer med blant de 10 beste nasjoner. Jeg kan ta feil og det er enda tidlig på sesongen, men slik har det sett ut så langt. Ett generasjonsskifte vil alltid koste, selv om jeg både håper og tror at mange av de som har vært med tidligere også kommer med i år. Team Oddvarg ønsker dem alle lykke til !!
Det er ikke fritt for at jeg i skrivende stund føler både trygghet og angst for det vi skal oppleve før sesongen er slutt 10 oktober. Heldigvis bygger alle prestasjoner på akkurat disse to komponenter: Trygghet og angst ! Det er energi i angsten. Vår oppgave er å føre den ut i handling og engasjement. I arbeidslivet som i sport skal ikke angsten fjernes, men erkjennes og mestres. Selv er jeg alltid nervøs i tiden før en stor konkurranse og sover svært dårlig natten før. 1 time før jeg skal ut på banen vil jeg være i fred, men i det øyeblikket jeg går inn på banen føler jeg trygghet og mestering. Klar for å ta i mot det som kommer, når det kommer. Vi trenger trygghet for å våge – men også angst for å vinne ! Derfor blir det ingen ferie på meg i år heller…dette er hundeførerens lodd: Det som kan gå galt, går galt !
Team Oddvarg er eksponert og profilert meget skarpt i år som i fjor. At flere og flere søker til vårt miljø tyder på at vi har lyktes med akkurat det. Alle treningsgrupper og individer som lykkes i absolutt all sport, har en skarp profil eller utøvere med en spesiell karakterer og egenskaper. Det betyr ikke at det ikke er plass til folk som ikke har det, men det betyr at det neppe er plass til flere enn en Odd-Ivar Gjersvik i vårt treningsmiljø. J To store går ikke i en sekk….
Få mennesker samarbeider bedre enn jeg og Pierre, noe vi begge mange ganger har hatt nytte av. Dette kom også tydelig frem sist vi var på Såtenäs og Pierre viste meg innledningen til å legge Storm taus i bevoktningen. Jeg sparte sikkert to måneders arbeide med fire dagers trening. Likevel tror jeg det ville blitt vanskelig om vi skulle trent sammen 6 dager i uken.
En av de største profiler og beste idrettsutøvere jeg vet om er Eric Cantona. Lagleder og sjef i garderoben på Old Trafford. Elsket og hatet, beundret og respektert. Først og fremst forbinner jeg Cantona med at han var en utrolig dyktig fotballspiller som også fikk sine med spillere med seg uten å måtte rope, skrike og kjefte. Spillerne jobbet for Eric, ferdig med det !
Selv ikke Ferguson våget åpenlyst å kritisere eller enda verre kjefte på Cantona. Mange vil for alltid huske karatesparket som sendte en supporter på sykehuset og Cantona ut av Premier ligue i totalt 8 måneder. Samfunnstjeneste måtte han også avtjene. Jeg vil ikke forsvare det Cantona gjorde, men hadde jeg måtte ta i mot halvparten av den dritten han måtte under ett bruksstevne, hadde jeg sonet fengsel…i mange måneder ! Alt kjenner sine grense og alt kjenner sin pris !
Om vi er ærlige: Hvor mange utøvere hadde vi hatt av vår sport om vi hadde vært utsatt for den oppmerksomhet som dagens fotballspillere utsettes for ? Kun penger hadde fått oss ut på banen og et er helt sikkert. Nå kan det se ut som om dette slett ikke er så uaktuelt da en ny hundesport med pengepremier er på trappene og denne skal innføres i Sverige fra og med neste år og hvem som skal innføre denne til Norge gir seg kanskje selv.
Første mål i overskuelig framtid er VM uttaket på Norsk vinner. Dette betyr mer for meg, vår treningsgruppe og vår klubb enn all annen aktivitet og konkurranser dette år. Hvorfor er det så viktig ? Jo, NV er Norges største hundearrangement og vårt utstillingsvindu for resten av Norden og enkelte andre land som også er representert. Det er her vi skal vise de peneste hundene i utstilling og de beste i SchH I-III.
Avgjørelsen om å eksponere hunder i SchH under NV er derfor av stor strategisk betydning for sportens utvikling i Norge. For å få folk til start er de forbilledlige påvirkninger helt avgjørende og da betinger det også at disse er av særdeles positiv karakter. Dvs at prestasjonene som fremvises må være så gode at folk snakker om det i ettertid. At det ligger et press på de aktive utøvere denne sammenheng er helt åpenbart, da vi forventer mer publikum for gruppe b og c enn under IPO NM og Schæferhund NM til sammen.
I skrivende stund trener vi 5 dager i uken for å på best mulig måte sikre de prestasjoner som dere skal få se. Selv om alt ikke vil være like bra, er jeg likevel sikker på at enkelte prestasjoner vil holde en sterk standard, i hvert fall i Nordisk sammenheng. Største bekymring for flere av ekvipasjene er for tiden gruppe a og dette kommer hovedsakelig av at treningssituasjonen IKKE har vært identisk med prøvesituasjonen. Dette skal ekvipasjene arbeide selvstendig med i tiden jeg er på ferie.
Nå skal det heller ikke stikkes under en stol at ikke alle utøvere og tilskuere ønsker at vi skal lykkes. Noe som til stadighet slår meg er hvor opptatt mange utøvere og tilskuere, gamle og nye, er av at de selv skal få mange poeng og ENDA mer opptatt av andre IKKE skal få det. Hadde noen av disse lagt like mye arbeid ned i å selv lykkes som de er opptatt av at andre skal mislykkes hadde vi hatt bedre miljøer, prestasjoner og flere folk til start.
Om 24 timer setter jeg meg på fly til Bodø. Der blir vi hentet med bil og ferden går da til Junkerdalen for å holde ukes kurs for NKK. Deretter følger dømming av mitt norsk mesterskap i Trondheim før jeg kan ta 7 dagers ferie. Den eneste før VM. Jeg skal da naturligvis nordover på seljakt og under returen innom Ålesund for å se på Oddvarg`s C-kull. Dette kullet har jeg om mulig enda større forhåpninger til enn A-kullet og det var da også solgt før det var født.
Det er 4 juli og jeg er nettopp ankommet Hestmona som er mitt fødested og hvor jeg vokste opp. Forrige uke var jeg sammen med Geir i Junkerdalen og avholdt kurs for NKK. Det er moro å gi noe tilbake til den landsdelen jeg kommer fra og det er første gang jeg avholder kurs i nord Norge.
Dessverre døde Storm i løpet av kurs uken. Hans
siste treningsøkt var søndag formiddag hvor vi avholdt en demo for
kurselevene. Onsdag morgen kl 0730 kom Geir fra badet og fortalte at Storm var død.
Jeg og Sverre reiste til distriktsveterinær kl 1000 og kl 1200 fant vi et
stille kjern i Junkerdalen som ble Storm sitt siste hvilested. 1 time
etterpå gikk jeg til undervisning og slik må det være !
Det finnes mange ganger ingen sammenheng i de opplevelser vi blir utsatt for og ting kan til tider virke både urettferdig og uten mening. En ting er imidlertid helt sikkert: Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. Personlig tror jeg faktisk ikke at det er styrke jeg trenger mer av…..fokus endres ikke og når jeg kommer hjem vil alt fortsette som før. Med uforminsket intensitet !
Sist helg var jeg dommer under mitt norsk mesterskap. Der deltok bla Bima og Henning i Tysk avlskåring. Under mot & kamp gjennomførte de en ren maktdemonstrasjon. Alt var nesten pinelig perfekt og det gir en god følelse å se den kollektive trygghet som er under sterk etablering i ekvipasjen. Dette lover godt. For tiden fordriver jeg tiden med barnepass, seljakt og fiske. Til søndag starter turen sørover og jeg skal da innom Ålesund for å beskue mitt c kull. Cantona av Oddvarg skal også plukkes ut. Så får vi se….
16 juli. Jeg er nettopp kommet tilbake fra ferie og jeg har vært i Ålesund og beskuet vårt C-kull. Cantona av Oddvarg er også plukket ut. Denne gangen var det faktisk enda vanskeligere enn forrige gang å finne den mest egnede hund til den riktige hundefører. Kullet er svært jevnt og enda jevnere enn A-kullet. Mht sosial kamplyst, dominans og temperament klarer jeg nesten ikke å skille den ene valpen fra den andre. Kullet er solgt til gode hundefolk og vi får bare håpe at alle blir fornøyde.
Jeg har også hentet meg ny hund. Alma av Oddvarg er kommet tilbake til fødestedet, så får vi se hva det blir med henne, forløpig bli hun hos meg. Treningen er i full gang igjen og her er det nok å ta tak i. Bima har glemt lydigheten i runderingen, hundeførerne til A- kullet har glemt programmet og selv er jeg figurantrusten.
I morgen reiser jeg til Karlstad for å se svenskenes VM uttak. Deretter skal jeg ha ett ukes kurs i Alvestad i Sverige. Dette for en treningsgruppe som alle har tatt mål av seg for å komme til VM. Det er alltid moro å jobbe med hundeførere som har sterke ambisjoner og jeg gleder meg !
23 juli:
Jeg er akkurat kommet tilbake etter en ukes hundekurs i Sverige. OG Alvestad var en særdeles positiv erfaring med flere gode hunder og ambisiøse hundeførere. Folk jeg tror vi vil se mer av i sportens fremtid. En hund var faktisk så bra at jeg ville kjøpe denne, men er slike hunder til salgs ? Aldri !! Det blir Cantona på meg i denne omgang.
Valpekullet er forøvrig klare til levering og høster for tiden mye positiv oppmerksomhet i Ålesund. Jeg har selv beskuet dem og jeg har aldri sett valper med bedre fysisk og mental substans. Så får tiden vise. Bare synd at ikke alle har karakter og mot til å følge sitt eget hode i valget av valp og oppdretter, men heller lar seg påvirke av janteloven og negativt press fra omgivelsene. Slikt blir det ikke gode resultater av.
Det er nå mindre enn en uke til VM uttaket på Norsk vinner og det er kun Bima som er påmeldt. Jeg kan ikke benekte at det bekymrer meg at etter snart 8 år med denne sporten er det kun Team Oddvarg som satser på konkurranse i SchH III. Resten har tydeligvis nok med å være. Enn kan undres på hva grunnen er og jeg tror at denne er at folk flest ikke tørr å hoppe i det. Fallhøyden er for stor og slaktebenken som står rundt er nådesløs.
Det er tydeligvis vanskelig for folk å forstå at enn må bare hoppe i det og kline til ! Du kan ikke vinne uten å risikere å tape og noen ganger har det en verdi i seg selv at det går galt. Mennesker som vinner risikerer og uten å risikere får du ingen erfaring ! Da kommer heller ikke psyken og du er raskt inne i en farlig syklus som kan bli svært vanskelig å komme ut av.
Min erfaring er at det hjelper å få ting forklart og bevisstgjort. For en tid tilbake leste jeg på en hjemmeside følgende "vise" ord: Veien til VM er laaanggg ! Sikkert ment som en spøk, men jeg synes det er påfallende å legge merke til at mens andre miljøer i Norge har produsert hunder til VM på løpende bånd, har dette miljøet i løpet av 8 år ikke produsert noen ting som helst. Kan årsaken være at de selv mener at veien er for lang ? Etter mitt hode helt åpenbart !!
Psykologiens oppgave er å fylle folk med ånd og bevissthet. Lære oss å se ting som vi ikke tidligere har sett. Ofte kan en enkel påpekning av det all "vet", men likevel ikke har tenkt på, være tilstrekkelig for å åpne våre øyne og kanskje også endre vår adferd og måte å tenke på. Jeg hørte en gang på radio en lytter som fortale at det mest norske av det norske er å si ja på inngående pust ! Prøv selv å se hvor sant det er. Når du vet det blir det kanskje vanskeligere neste gang. Postulat: Det du får bevisstgjort kan du gjøre noe med, det du ikke får bevisstgjort gjør alltid noe med deg ! (Per A Dahl)
Det som til syvende og sist skal få oss til start slik at vi kan få virkeliggjort våre mål er våre drømmer. Det folk går og drømmer om er for mange viktigere enn alle typer belønning. Om dette er penger, status, makt eller VM er etter min oppfatning uvesentlig. Drømmen er en sterk drivkraft og et grunnlag for både motivasjon og styring. Mange går hele livet å drømmer om hva de kunne ha oppnådd om de bare hadde turt.
I pressede perioder av våre liv eller i ekstreme situasjoner kan mange ganger drømmen være avgjørende for tap eller vinn, eller enda verre: Liv eller død ! Det er viktig å være klar over at det er vårt indre liv som holder oss oppe under påkjenninger og vi må selv være dette bevisst for å kunne utnytte dette på best mulig måte. Med å holde drømmene levende vil vi alltid være fristet til å ta sjansen, kline til, gå til start, risikere og dette vil til slutt gi oss uttelling.
28 juli:
Vi hadde trening i går nede på utstillingsområdet. Ting ser greit ut mht bitearbeid og vi har fortsatt litt igjen på lydighet før alt er til 96. Det får bli som det blir. Det som ikke er gjort er ikke gjort og største utfordringen tror jeg blir sporet for alle de startende. Dette blir i høyt gress, da vi ikke har noe annet. Det er vanskelig å få hundene til å søke dypt og konsentrert over 600 skritt i høyt gress og nesten umulig dersom man ikke har trent på det.
Jeg må med et smil medgi at a-kullet får mye oppmerksomhet om dagen. :-) At ikke friskhet er 100 % er noe mange har fått med seg og uansett hvordan det står til med arbeidslyst og det mentale. Hundefolk er mest opptatt av hva andre driver med og oppdrettere er verst ! For min egen del synes jeg det noen ganger det er litt moro å legge merke til at enkelte av bruksoppdretterne selger flere valpekull i året men ingen av disse er gode nok til at oppdretteren selv fører frem en valp. For sin egen del kjøper man gjerne en hund av en annen oppdretter. Godt nok for salg, men ikke til eget bruk.
Dersom de samme oppdrettere bare hadde vært like ydmyke i sine uttalelser hadde jeg heller ikke bemerket det......dessverre ser det heller ikke ut som om vår generasjon er noe bedre enn den forrige. Under et av våre VM uttak ble jeg spurt om årsaken til at Trond Are sin hund ble avlivet var HD ? Personen som stilte spørsmålet er selv aktiv utøver og har ny hund fra Sverige. I skrivende stund vet jeg ingenting om friskheten til denne personens hund og har ingen interesse av å vite det. Bare en digresjon.
Neste hund jeg selv fører frem skal derfor være fra Oddvarg. Dersom mitt oppdrett ikke er bra nok til eget bruk legger jeg heller ned ! Cantona kommer i morgen og da er vi i gang.
1. August
Prøven og VM uttaket er nå over og forholdene tatt i betraktning gikk ikke dette så verst ! Jeg er ikke fornøyd med resultatene i spor. Verken på Lennart eller Henning, men B og C var helt ok utført av begge ekvipasjer. Begge var i en standard for seg selv sammenlignet med øvrige deltakere. Bima har forøvrig mest å hente i gruppe A og her kan vi løfte henne 3 poeng frem til NM og 4-5 frem til VM. Dette blir det viktigste fremover. I gruppe B skal hun "tas ned" litt og prosedyre ved inngang på banen skal forandres. Noe av sperringen vil da bli borte og ekvipasjen får ett bedre helhetsinntrykk. Dette kan gi 1-3 poeng mer. Lennart og Grim skal for det meste spore frem til NM...det andre er godt nok til å vinne SchH II.
Gruppe C var greit nok i dag, men Bima har vært bedre og spesielt i bevoktningsfasene. De dårlige grepene i det korte programmet belaster jeg ikke henne for og det gjorde ikke dommeren heller. Det jeg imidlertid belaster henne og oss for er at hun støter med underkjeven i armen under to av bevoktningene. Henning måtte også benytte en DK for å få henne med seg etter sidetransporten. Dette har mest med fremføringen frem til banen og innledningen av runderingen å gjøre. Bima trodde at nå gjelder ikke reglene....! Småting og de skal rettes på.
I kveld er det en velfortjent fest !
2. August
Støvet har lagt seg og ett av årets mål er gjennomført. 5 hunder av a kullet har bestått sin BH og alle med særdeles gode resultater og trivelige tilbakemeldinger. For hundeførere som aldri tidligere har vært til start er det særdeles positivt at det går så bra første gangen. Publikums oppslutningen var også meget stor i år til tross for kun 5 startende i SchH og det er tydelig at publikum setter pris på det de får se. De fleste i hvert fall.
Det vil alltid være slik at de største "eksperter" er de som selv ikke er til start og som aldri går ut på banen. Om de gjør dette ender som regel resultatet i 74 poeng eller så. Slik er det i all sport og dette er også en del av sjarmen og gamet. Publikum har sine favoritter og står på dette i tykt og tynt. At dommeren til tider får gjennomgå er naturlig og en del av det hele. Vi må vel også medgi at beskyldninger om korrupsjon blant brukshunddommerne er noe vi i all hovedsak har vært forskånet for i Norge. I hvert fall nesten. Dømmingen under helgens SchH prøver var i alle fall upåklagelig.
I Sverige har spekulasjoner om feilbedømming og andre ting gjort at de i år skal ha to dommere i hver gruppe under årets SSM. Dvs at det er gjennomsnittet at de poeng dommerne gir som blir utslagsgivende. Dette er etter min oppfatning helt feil vei å gå og gir bare enda mer næring til diskusjoner om at dommerne er korrupte. Ta heller de dommerne som gjør feil og belast ikke hele sporten på denne måten, mener jeg ! Vi kan ikke forsvare SchH sporten som avlsverktøy dersom dommerne ikke ser forskjell på 85 og 96.
I utstillingsmiljøet er det imidlertid annerledes. Som kjent stiller ikke ekstriøroppdretterne sin hunder dersom de ikke har positive relasjoner til dommerne. Denne kulturen er så utbredt at under årets NV stilte ikke flere av de største oppdrettere og utstillere akkurat på grunn av dette. Dvs man har akseptert og tatt konsekvensen av at ukulturen eksisterer isteden for å ta ett oppgjør med denne. Dette er naturligvis også den viktigste årsaken til tilbakegangen i sporten og IKKE startkontingenten som det tidligere har vært hevdet. Folk flest finner seg ikke i slikt over tid.
5 August
Våre fiender:
Ledere behøver fiender og det samme gjør vanlige mennesker. Vanlige menneskers adresse for sitt hat eller fiendebilde er vanligvis syndebukken. Da Tyskland vente sitt hat innover og valgte en fiende og syndebukk som årsak for all deres fattigdom og elendighet, valgte de jødene. I dag mange år etter krigen kan vi registrere at det i Polen fremdeles hersker en meget sterk antisemittisme og at det i Japan selges mer litteratur om emnet enn noen gang. Det er påfallende å merke seg at det ikke er Jøder i noen av disse land.
Hva kommer dette av ? Naturligvis er det slik at hatet og syndebukkfantasien ikke blir borte selv om objektene ikke lenger eksisterer. Det indre bildet og fantasien er tilstrekkelig. Å ha fiender kan synes som noe av de mest grunnleggende menneskelige behov. Selv husker jeg kampene mellom guttegjengene fra da jeg var liten. Sporten var "steinhyl" og dette var slett ikke ufarlig. Steinene vi kastet på hverandre var ofte svært store og kom gjerne i full kraft. Sloss med planker og gjerne med spiker i gjorde vi også. Mens jentene sto å så på naturligvis. Enda i dag når jeg møter noen av mine gamle "fiender" fra ungdomstiden på en eller annen fest i nord, hender det av og til at gamle ting skal gjøres opp.
I konflikter mellom nasjoner ser vi ofte det samme. Vi hadde et stabil fiendebilde i tiden mellom 1945 - 1990. Gorbatsjov var en av de første statsledere som innså at dette fiendebilde kun var psykologisk og gjorde noe med det. Det vil si oppløste Sovietsamveldet. Dette skjedde i en tid da hans motpart Reagan prøvde å opprettholde hatet og våpenproduksjonen med å kalle Sovjet for det ondes imperium. I ettertid trengte USA en annen fiende og valgte da Irak og Saddam. Resten kjenner vi.
For en tid tilbake kunne vi lese et tordnende innlegg i hundesport. En leder av et FK trengte en syndebukk for å dekke over egne manglende resultater og evne til å være samlende. Han valgte da I-nett og "det åpne rom". Det må i rettferdighetens navn påpekes at det i dag er omtrent INGEN støy om vår sport verken i åpne eller lukkede rom dersom man sammenligner med hva som ble skrevet og debattert på Canis for 2-5 år siden. Da deltok også både den ene og den andre lederen og medlemmet av de forskjellige utvalg og komiteer. Det gjør de da i sannhetens navn enda og som regel under ett pseudonym. Den gang var det støy da ! MEN, man trengte ingen syndebukk. Det gjør man som regel i tiden før et valg eller gjenvalg.
Jeg er må medgi at jeg ikke er redd for støy verken i åpne eller lukkede rom og i likhet med all annen sport tror jeg at diskusjoner, meningsutveksling, ja selv skittkasting er tvingende nødvendig. Dersom Enga og Lillestrøm ikke hadde hatet hverandre tror jeg kampene hadde blitt en pinelig og kjedelig forestilling med resultat 0 - 0. Nå er ikke hat nødvendig i hundemiljø, men motsetning mellom aktive utøvere og ulike grupperinger er og har vært en del av hundemiljøene siden det ble hundekonkurranser og lenge før IPO kom til Norge. Det samme kjenner vi fra andre land.
Å forby meningsutvekslinger med å kalle dette for "støy" er diktatur. Vår styreform er basert på representantskapsformen og denne kjenner vi fra mange land. Denne er en av de viktigste årsaker til at vår sport til stadighet taper terreng i forhold til annen sport. Vi har i dag tillitsvalgte som går fra posisjon til posisjon samtidig som aldersammensetningen i de ulike utvalg, komiteer og styrer er langt over bekymringsfullt høy. Dette må gjøres noe med !
Våre ledere burde heller innse og ta konsekvensene av dette isteden for å late som om de er motstandere av noe de selv har lagt opp til, er aktive deltakere i og noe av den vesentligste årsaken til. Nødvendig eller ikke ! For sannheten skal fram, aksepteres, ses i hvitøyet og responderes på. Løgner blir ikke til sannhet bare fordi de blir fortalt veldig ofte.
Dersom det er støy på I-nett som skal til for å få gamle tillitsvalgte til å avstå fra flere verv, vil jeg herved oppfordre alle i hundenorge til å bidra med mer støy ! Så mye som mulig ! Vi trenger ikke flere gamle menn med utbrukte perspektiver til å lede verken vår klubb eller andre hundeorganisasjoner, vi trenger ungdommen. De eldste skal være kulturbærere og gi sitt bidrag gjennom deres årelange erfaring og kompetanse. Dette betyr naturligvis at det må være en blanding av unge og gamle i komiteer og utvalg, med en overvekt av 60-70 % som er under 40 år. Bare for å sette ett tall.
Hva kan yngre mennesker og utøvere bidra med som andre ikke kan ? Jo, først å fremst med å se tingene i andre og nye perspektiver. Lete etter løsninger isteden for å se problemer og fremfor alt gjøre seg mentalt og kompetansemessig i stand til å føre arbeidet med all hundesport videre. Det er heller ikke tilfeldig at dyktige utøvere av all sport ofte avler barn som også blir dyktige i de samme idretter som pappa eller mamma en gang drev på med. Med å trekke med familiefolk trekker man automatisk med seg barna og det er disse som skal arve sporten og føre denne videre.
15 august
Kun dager igjen til NM. Det har vært et hardkjør etter NV og både Bima og Grim er merket av dette. Dvs ganske slitne. I bitearbeid skal vi gjennomføre totalt 3 treninger til og deretter får det bare stå til. Totalt er det 15 påmeldt og dette gjør arrangementet like stort som IPO NM. Nesten litt rart siden det er enkelte miljøer som ikke er representerte i det hele tatt. Noen blir aldri klare....hundene blir bare eldre..:-) :-)
Vi har flyttet Bima litt bort fra hundeførerens venstre kne under lydigheten. Nå gjenstår det bare å se om dette holder til NM. Personlig tror jeg ikke det og jeg skal være glad om det er i orden til VM. Å få ting til å fungere på trening er ikke vanskelig, men å omsette dette til konkurranse ER ! Bima er også mer stabil i sporet om dagen. Søker enda dypere og mer konsentrert. Kun fremdriften er til tider for stor, men teknikkene i søk, vinkler og gjenstandsarbeide er til tider helt perfekt. Så får vi se.
Reise og treningsplanen til VM begynner også å ta form. Gilbert ringte i går og han har ordnet med at vi får trene på en stadion i Belgia. Videre skal vi innom Pierre for litt trening uken før. Vi reiser, trener og bor sammen med Pierre og noen av de svenske utøverne + en delegasjon fra Japan. Vi skal bo i Belgia 20 minutter fra arenaen med totalt 4 treningsplasser like i nærheten.
Denne gangen kommer vi til å trene mer i dagene før VM. Bima både tåler det og trenger det mer enn f. eks Storm. Denne typen hund er ofte vanskelig å trene dersom man ikke erfaring med slike hunder fra tidligere. Erfaringene med Varg gjør at hun ikke er noe problem for oss. Så får tiden vise...vi ses på Tingvoll !
30 august
Støvet har lagt seg etter NM og det har vært greit med noen dager hvile uten trening. Pokalen tok Henning og Bima med hjem til vår glede og andres forargelse. Slik er det og kommer alltid til å være. Ekspertene på sidelinjen kan og forstår mer enn både deltakere, figuranter og dommerne gjør til sammen. Det som til stadighet forundrer meg (eller gjør det ?) er at de sure kritikere aldri klarer å se en eneste positiv ting i det andre mennesker gjør. Mon tro om det er derfor de ikke får det til selv ? Jeg tror det.
I går hadde vi trening fra 1800 - 2100 og det er ikke fritt for at jeg registrerer at flere av hundeførerne er slitne og dette bekymrer meg mest om dagen. Vi har noen flere mål å nå før vi kan legge inn årene for 2004. En skal til politihund NM om 15 dager, Henning og Bima skal til VM om 5 uker, Kim skal til VM uttak om 5 uker og 4 i a-kullet skal til start i SL I i løpet av november. Det er nå vi må beholde fokus og vise vår stayer evne ! Mental og fysisk hvile kan vi forløpig kun innta mellom treningsøktene og sove kan vi gjøre når vi blir gamle.
Selv er jeg blitt pappa for tredje gang siden sist. En spesiell opplevelse....å få tvillinger for første gang og i tillegg 30 dager før tiden. Alt gikk bra selv om jeg må innrømme at jeg til tider blir mentalt sliten av å "spre meg" over så mange virksomheter. Å få barn er alltid spesielt. Uansett. En spøk måtte jeg koste på meg til en av jordmødrene: Hun spurte om hvor mange barn jeg hadde fra tidligere. Jeg svarte da at jeg har to, at målet er åtte, men at de neste fire regner jeg med å få med en annen samboer. Hun lo ikke......! I VG sist søndag hadde Juritsen et innlegg om bleier. Han hevdet at for hvert barn må man regne med å bytte ca 4474 bleier før de bleietørre. For min del blir det jo x 2. Det kan derfor være like greit å komme i gang og selv byttet jeg tre i går.
Til helgen har HBU treningssamling. Stor påmelding og enorm interesse. Folk kommer fra hele landet både som observatører og deltakere. Det er jeg og Henning som er instruktører denne gangen og tema er alle tre grupper. Kanskje med noen "lokale" tilpassninger dersom det er spesielle problemstillinger eller behov.
7 september
HBU samlingen er over. Vi hadde en trivelig week end med lett blanding av folk fra flere miljø. Været viste seg fra sin beste side og HBU hadde leid fotballbanen på Varpet for anledning. Gressteppet er som på Lerkendal og omgivelsene svært idylliske. Etter tre dagers trening var alle fornøyde og dro hjem til sitt. For min egen del er jeg svært fornøyd etter helgen og kan klart se konturene av ett landslag i ett tidsperspektiv på 2-3 år ! Dette forutsetter naturligvis at HBU og vårt HS fortsetter på den samme kurs og ikke lar seg påvirke av negative påvirkninger utenfra. Ryktene går om dagen.
For Henning og Bima sin del blir perioden frem til VM svært hektisk med mye trening. At det er sterke forventninger til deres prestasjon i VM er utelukket og dette presset må Henning leve med. Henning har hatt en kanonstart i sin hundefaglige karriere og ingen norsk hund har over en så kort periode prestert bedre i vårt land. Nå gjelder det å vise at dette ikke er tilfeldig. Konkurranser uten press og krav av ulike slag eksisterer knapt og de som frykter mest taper mest ! Det betyr ikke at vi ikke skal frykte eller ha en nerve, men dette skal lede til noe positivt !
Derfor trenger vårt landslag og de ulike treningsgrupper ledere, trenere og utøvere som ikke er redde for å tape. Klarer vi å lokke frem mentaliteten er vi langt på veg. Selv bare med en eneste utøver. Er det noe jeg vet av erfaring fra mitt første VM i 1999 og IPO VM 2000, er det at man er ikke slått før man har gitt opp ! Så lenge det er pust er det håp ! Alt annet er kun midlertidige tilbakeslag og slik er det med alt.
I forberedelser før de store konkurranser er det viktig å arbeide målrettet med sin egen selvtillit. De negative holdninger vi har til oss selv, livet og omverdenen, har vi fått gjennom millioner av gjentakelser. Det er svært viktig å finne noen gode ord å sette på sine egne styrker og kvaliteter, som vi innerst inne vet er sanne, men likevel har vanskelig for å tro på. Deretter repeter !
13 september
Enda en lang treningshelg er over. For Henning og Bima ser tingene greit ut i gruppe b og c. Gruppe a har jeg ikke sett på noen uker, men NM gav vel en liten indikasjon og ting kan fortsatt bli bedre. Selv er jeg nå mest opptatt av å kopiere figurantenes arbeid under trening. Vi forsøker å variere på både overfall, posisjon før slipper, fluktretning etc og ting ser greit ut. Dog, vi har et godt potensial for forbedringer, men vi kan ikke trene alt på en gang ! I år får det bli som det blir.
Jeg skulle også gjerne vært inne på noen store fotballbaner for trening, men dette er ikke like enkelt. De fleste er svært forsiktige med å låne ut til hundefolk og fordommene mot å få hunder inn på gressmatta er mange. I Nittedal har vi tilgang på flere baner, men ingen av disse gir noen "mesterskapsfølelse".
27 september reiser vi over til Såtenes for trening i to dager før avreise til Belgia hva vi skal bo og trene. Pierre har ordnet med en fotballbane i Sverige som vi trener på dagene før avreise. Vel ankommet i Belgia skal treningsforholdene være upåklagelige. Så får vi se.
27 september
Jeg er tilbake fra 8 dager med heimevernstrening. Hjem til bleieskift, varm dusj og kald pils. Kontrastene mellom dette og de siste 8 dagers begivenheter er til å ta og føle på.
Henning og Kim har i helgen vært i Sverige på Såtenes for å trene. De har begge fått gjort mye og i alle tre grupper. Også Pierre mener det ser bra ut mht til Bima, men fremdeles er fremdriften i sporet for høy. Årsaken til at vi til stadighet er bekymret for dette er at hun raskt kan gå over en vinkel eller to og slikt kan bli dyrt i VM sammenheng. Likevel må jeg innrømme at hun til tider sporer bedre enn f. Eksempel Varg gjorde, men ikke hver gang. Vi får se....
I lydighet og bitearbeid er tingene stabile og generelt sett er vi svært fornøyde. Største problemet blir det stresset vi vil oppnå når vi kun får 5 minutter til rådighet på banen. Vi rekker knapt litt fri v/fot og runderingen. Her må vi ha en plan. Jævlig å tenke på at det alltid er de nasjoner som har de beste utøverne og fullt lag som får mest tid til trening. Ikke helt rettferdig synes jeg.
Onsdag drar vi til Sverige for to dagers trening på Såtenes og deretter en dag i Malmø. Lørdag er vi på plass i Belgia og deretter er det fullt kjør.
Takk for denne gang
Odd-Ivar