SØSKENRIVALITET OG FLOKKFENOMENET

(Kilder: Bla Bruce Fogle)

Mange oppdrettere har registrert at dersom man tar en valp vekk fra valpekassen og deretter setter den tilbake, kan dette ofte fremkalle aggresjoner og sjalusi fra dens kullsøsken. Dette er søskenrivalitet som oppstår når kullsøsken er så like hverandre at det er vanskelig å fastslå hvem av dem som er den mest dominante. Dette er en form av dominansaggresjon og problemet vil ofte forverres dersom vi griper inn.

Dette problemet inntreffer som regel dersom to hunder er av samme alder, størrelse, kjønn etc. Problemet inntreffer som regel når hundene konkurrerer om mat, leker, liggeplass eller hundeeierens oppmerksomhet. Dette kjenner jeg hundrevis av eksempler på og kan nevne et fra min egen hundeflokk: Jeg har nesten alltid hatt mer enn en hund og da jeg var i ferd med å utfase min første tjenestehund var denne over 10 år. Varg var på det samme tidspunkt 2,5 år, stor og sterk for alderen og hadde merket seg at ”gamlefar” dro kraftig på årene. Jeg merket at rundt dette tidspunkt ville ikke Varg lengre akseptere at min gamle hund satte begrensninger for ham. Ved et tidspunkt da jeg kom hjem fra arbeid, møtte begge hundene meg i døra. Som vanlig klappet jeg min gamle tjenestehund først og deretter Varg. Stor var min overraskelse da dette umiddelbart utløste et slagsmål dem i mellom og det var Varg som startet. Han aksepterte ikke lengre at den eldste hunden fikk min oppmerksomhet først. Dette gjentok seg til at jeg gjorde helt om og hilste på Varg først, deretter var ikke dette noe problem lenger.

Hunder forventer seg ikke at de skal leve som jevnbyrdige med andre hunder eller mennesker for den del. Demokrati eksisterer ikke i deres virkelighet. Det er dette vi har vanskeligheter med å forstå og akseptere. Hundeeiere som straffer den mest dominante hunden i en flokk og ”støtter/trøster” den underlegne, skaper frustrasjoner i den dominante hundens psyke. Slik opptreden er i hunden verden unaturlig og ikke i henhold til de regler som hersker i et hierarki. Slike hunder kan bli særlig sjalu over hundeeiernes oppmerksomhet og dette kan bidra til å forsterke problemet. Bevoktning av en leke, mat etc. er uttrykk for konkurranse og dominansaggresjon mellom hunder som enda ikke har etablert eller akseptert en fast rangordning.

Slik konkurranseaggressivitet er en form av dominansaggresjon som først og fremst er arvelig befestet, men den er også til en viss grad tillært og kan derfor forebygges. Dette forebygges først og fremst ved at man velger sin hund med omhu og at vi viser dem vår dominans mens de enda er unge og lette å påvirke. Det er også et faktum at de fleste som har slike hunder IKKE er sportshunder, men vanlig familiehunder. Dvs. at daglig trening hvor det er vi som setter i gang alle aktiviteter er forebyggende i seg selv.

Konkurranseaggressivitet er den dominans som hunden lettest kan rette mot barn. I hundens verden er dette et uttrykk for søskenrivalitet der hvor barnet konkurrerer mot hundens mulighet for oppmerksomhet hos hundeeieren.  Hunder blir raskt klar over at de ikke får lov til å røre de voksnes mat, men ser ikke på barnet som noen autoritet og kan derfor lett forsyne seg fra barnets mat. Det finnes også enkelte hunder som riktig utvikler sjalusi på den oppmerksomhet barnet får fra de voksne og dette kan komme til utrykk gjennom aggresjon. For å forebygge dette må man trene hundene fra de er små til å akseptere at alle menneskene i huset står over dem i rang. Dette betyr at barn også må delta i trening og dressur av familiens hund, selv om disse ikke er modne verken psykisk eller fysisk til å ta ansvaret for en hund.

Dette er imidlertid mye mindre komplisert enn hva man kan tro. Bjørn, (min sønn, 5 år) trener alle min tre hunder til å sitte, ligge, fører dem i line og fra rom til rom. I starten bestakk han dem med ting fra kjøleskapet, men både Storm og Bima har lært å akseptere og etterkomme hans kommando når det ikke er for mange forstyrrende elementer rundt. Varg derimot vil se ”godbitene” først…men også han etterkommer Bjørn sine ”krav” når fristelsene er store nok…J.

Problemet kan både behandles og forebygges. Om det er den form for aggresjon som utløses av søskenrivalisering, er det opp til deg som hundeeier å finne ut hvilken hund som er dominant og hvem som er underlegen. Deretter skal disse ha oppmerksomhet, mat og forsterkere i den riktige rekkefølgen. Dvs. den dominante først. På denne måten unngår du konflikter og dermed problemet. Å erkjenne en forandring i hierarkiet mellom hunder i en familie er den enkleste og riktigste måten å løse problemet på, men dersom det er barn involverte i dette hierarkiet og hunden forsøker å ”klatre” over disse kan det være fare på ferde. Vel å merke kun dersom hunden underbygger klatrefenomenet med understrekende adferd.

Dersom slikt skulle skje må alle midler tas i bruk for å bekjempe dette eller hunden bør ut av familien.

Mer er på vei…..

18. aug. –02.

Team Oddvarg