Skyddsaggresjon

Hunder kan mange ganger ha en tendens til å bevokte det de oppfatter som sitt eget. Å passe på leken sin eller bite postbudet for den del er begge uttrykk for skyddsaggresjon. Denne atferden er heller ikke bunnet mer opp til hannhunder enn tisper, men denne type av aggresjon kan ofte være bundet opp til en grad av dominans og kan derfor forekomme noe oftere hos hannhunder.

Skyddsaggresjon kan også utløses av redsel, men hunder som utløser skyddsaggresjon er ofte sikrere i sin atferd og har ofte en annen utstråling eller estetisk uttrykk. Når det gjelder andre dyrearter pleier man å kalle denne type aggresjon for revirforsvarsaggresjon. Også vanlige familie og selskapshunder kan av og til utløse denne type av aggresjon, selv om de ikke er avlet med denne hensikt for øye. Reviret i den forstand kan være hundegården, bilen, huset, hagen, eieren, familiens barn eller andre ting.

En helt unik form for aggresjon som bare forekommer hos tisper er morsaggresjon. Denne påvirkes av hormonet progesteron og det er et eiendommelig faktum at tispen trenger ikke å ha valper for å utløse denne type av aggresjon. Dersom tisper HAR valper er denne type aggresjon både positiv og forståelig. Hun utløser aggresjon for å beskytte valpene og dermed sine egne gener.

I slike tilfeller viser aggresjonen først sin tilstedeværelse med stirrende blikk, knurringen, tannvisning og lignende. I enkelte tilfeller hender det at tispen biter. Det hender også at tispen biter uten noe forvarsel, men i følge pålitelige kilder svært sjelden. Mange oppdrettere hevder også at denne type av atferd ikke viser sin tilstedeværelse så ofte i dag som tidligere og at dette har noe med selektiv avl å gjøre.

Jeg kjenner også eksempler på at tisper "gjemmer" valpene sine og nekter eieren å komme til dem. Dette er imidlertid svært uvanlig og det vanligst problemet er at tispen nekter fremmede å ta kontakt med valpene. Det hender også at en tispe viser denne type av aggresjon selv om hun ikke har valper og viser sin beskyttende atferd i forbindelse med en leke eller en sko.

Vi vet at hunder er unike på den måten at eggløsningen alltid medfører en utflod av progesteron innenfor en ventet drektighet. Denne produksjonen pågår i ca 2 måneder, dvs. en normal drektighetsperiode. Det er de hormonelle faktorer som utløser morsatferden og dermed også morsaggresjonen, noe som er helt uavhengig av om morskapet er innbilt eller ekte. En tøffel eller en leke kan gjøre nytten som valp og tispen vil forsvare dette surrogatet som det var en levende valp.

Skyddsaggresjon kan være meget alvorlig dersom denne er konstant. Morskapsaggresjon pågår bare i to måneder etter hver løpetid og ytterligere i to måneder dersom hun virkelig får valper.

Skyddsaggresjon, når en hund bevokter hjemmet, hundegården eller bilen er deler av særlig verdifulle egenskaper hos en hund dersom dette er kontrollerbart. Denne type av aggresjon viser ofte sin første tilstedeværelse under puberteten, uavhengig om det er hanhund eller tispe. Revir aggressive hunder er ofte vennlige på nøytrale områder, men illsinte på sitt eget revir. Det er min oppfatning at i denne type atferd ofte kan inngå innslag eller komponenter av redselsaggresjon eller dominansaggresjon. Dette er imidlertid svært individuelt fra hund til hund og dennes substans av tidligere erfaringer danner en vesentlig del av grunnlaget for atferden.

Generelt sett er intensiteten i revir og skyddsaggresjon genetisk nedarvet, men denne forsterkes med innlæring eller tilfeldige erfaringer. Det er derfor at schæferen er en utmerket vakthund og tjenestehund. Den har en nedarvet aggresjonsatferd og den er lett å påvirke med dressur eller erfaringer. Vi som hundeførere eller eiere trenger ikke å være en del av denne innlæringen i det hele tatt. Hunden gjør selv erfaringer og lærer av disse. På godt og vondt.

F. eksempel: Naboen ringer på døren når du ikke er hjemme. Hunden vokter huset og oppfatter dette som en trussel. Hunden halser aggressivt og naboen går.
Trussel - reaksjon - belønning = Innlæring.
I hundens perspektiv var det aggresjonen som fikk naboen til å gå.

I vårt perspektiv, særlig om vi skal ha hunden som tjenestehund, er skyddsaggresjon noe positivt. Min første tjenestehund som var vekterhund i Oslo utløste skyddsaggresjon når den satt i tjeneste bilen og uvedkommende kom i nærheten. Jeg ønsket ikke uvedkommende i nærheten av tjenestebilen og roste ham for denne atferden, noe som naturligvis medførte at han ble sikrere og mer aggressiv i slike sammenheng. Mange ganger kan hunden også oppfatte dette som morsomt da omgivelsene ofte gir den stor respekt pga den aggressive atferden.

Den samme hunden ville også gjerne vokte hjemme, men dette lot jeg ham kun få lov til dersom jeg ikke var hjemme selv. Det er særlig viktig at dersom en ønsker at hunden i visse tilfeller skal utløse skyddsaggresjon, at en legger en demper på dette i de sammenheng hvor slik atferd ikke er ønskelig. Det er lett å få for mye av det gode og det gjelder særlig skyddsaggresjon.

Enkelte nasjoner har også tradisjoner for å benytte skyddsaggesjon under innlæring av gruppe c. Bare så det er sagt: Det er mulig å benytte aggresjon som en av energikildene under trening av gruppe c, men dette krever i særdeleshet gode figuranter med lang erfaring i å spille på hundens drifter og instinkter, samtidig som en må gi riktig respons til riktig tid. Dette er særlig vanskelig og krever god innsikt i hunders mentalitet. Jeg vil derfor ikke anbefale noen å forsøke akkurat dette.

Som tidligere nevnt er skyddsaggresjon er under påvirkning av både dominans-/ og redselsaggresjon. Dette innebærer bla. Annet at vi må være bevisst valget av valp, samt oppdragelse og sosialisering av denne.

Enkelte linjer av schæferhund er særlig genetisk bærekraftige mht. skyddsaggresjon og dersom en ikke ønsker seg en slik hund, bør man styre unna disse linjene. Det er min klare oppfatning og erfaring at det her ikke trenger å være noen forskjell mellom den eksteriørmessige populasjon og den bruksmessige. Begge populasjoner har linjer som er særlig bærekraftige når det gjelder aggresjon og andre egenskaper eller for den del.

Om slike hunder ikke blir sosialisert og trent riktig kan de utvikle et revirforsvar uten disiplin eller kontroll. Det er viktig å huske på at aggresjon nesten alltid utløses av at hunden føler seg provosert eller usikker av en eller annen årsak. Særlig mye miljøtrening og sosial omgang er faktorer som kan gjøre hunden tryggere og sikker på seg selv og da har de mindre grunn til å utløse aggresjon. Aggresjon kan også blokkeres av ren lydighet.

Når det gjelder morsaggresjon er det en sikker måte å unngå dette på: Unngå konfrontasjoner under innbilt svangerskap, drektighet eller mens tispen har valper.

Siden skyddsaggresjon nesten alltid er påvirket av innlæring og erfaringer er det mulig å endre denne type atferd med dressur. Det som noen ganger kan være særlig komplisert for hunden er at vi opptrer særlig ambivalente i denne sammenheng, med at vi noen ganger ønsker at hunden skal vise skyddsaggresjon og andre ganger ikke. Det er ikke alltid det er like lett å være hund !

Den enkleste behandlingen er å dressere hunden til å synes at alt besøk er positivt ved at alle besøkende er trivelige med hunden, gir den godsaker og trivelig oppmerksomhet. De fleste hunder vil da over tid endre atferd og forventninger til besøkende og aggresjon vil etter hvert utebli fullstendig. Det samme kan gjøres under møteprogram i andre sammenheng. Det er viktig å være klar over at i visse tilfeller kan skyddsaggresjon fremkalles selv om dette i utgangspunktet er dressert bort. Dette har som regel sammenheng med hvor alvorlig tilfelle vi her snakker om og hvilke komponenter det er som påvirker dette. (grad av trussel, nærvær, hundefører sitt lederskap osv)

Det er et faktum at de fleste mennesker ønsker at sin hund skal vise aggresjon i en eller annen sammenheng og at skyddsaggresjon noen ganger kan være påkrevd. Mange mennesker har også hund fordi de føler en uttrygghet og svært mange av disse har ikke kunnskaper som strekker til for å blokkere denne type atferd dersom det skulle være nødvendig.

Skyddsaggresjon er den type av aggresjon hvor det kan være lønnsomt å korrigere eller avstraffe hunden for å oppnå et positivt resultat. Vi må her huske på at det er lederen av flokken som er ansvarlig for å beskytte denne og dersom vi ønsker at hunden skal utføre vaktoppdrag er dette en tjeneste som vi gir hunden lov til å utføre. Når vi ønsker. Dette er og skal være naturlig situasjonsbestemt.

Avstraffelser er i hovedsak kun nødvendig ved terapi og atferdsendring hvor alt annet har vært prøvd. Det er viktig at dressør eller hundeeier legger følelsene til side under utføringen av denne type dressur. Husk at hunden har alltid et valg: Den kan la være å utløse aggresjon når hundeeieren forsøker å blokkere denne type atferd.

En skal også være klar over at denne type av dressur påvirker hundens psyke og ofte utenfor de situasjonene hvor problemet oppstår. Dette er ting som rehabiliteres over tid. Det er derfor viktig å tenke langsiktig under denne type av dressur. Vi må gi noe for å få noe. Det er her mange dressører begynner å tvile da de ser at hunden over en kort periode kanskje kan bli verre før den blir bedre. Dette er mange ganger helt naturlig. Husk at en hund som har fått løsning på denne type atferd over lang tid vil forsøke enda hardere med skyddsaggresjon før den velger den ønskede atferd.

Et problem som kan oppstå under denne type trening er at hunden forsøker å bite sin eier under korrigeringen. Dersom noe slikt skjer er det bare å legge treningen til side for å avvente profesjonell faglig bistand. Kun erfarne hundefolk som har arbeidet med slike problemer tidligere kan med sikkerhet løse et slikt problem.

Bruce Fogle hevder i en av sine bøker at skyddsaggresjon ofte er påvirket av innslag av redsels-/eller dominansaggresjon. Det er min klare oppfatning at dette er et av de tilfellene.

Odd-Ivar