Jeg tror de fleste av våre lesere forstår hva som menes med lydighets trening. Lederskaps trening derimot er noe helt annet og svært mange har radikalt forskjellige oppfatninger om hva dette er. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med mange forskjellige ting. Vi har i senere år blitt grundig dosert med mange forskjellige "eksperters" syn på lederskaps trening og hvordan dette skal praktiseres. 

Lederskaps trening har ingenting med om hvor vidt vi bruker positive eller negative forsterkere å gjøre, om vi bruker kong, ball, godbit eller om vi tar hunden i nakken. Min oppfatninger at lederskap har med forholdet mellom hund og hundefører å gjøre, at disse har en lik oppfatning av hvem som er flokkfører.

I særdeleshet må det presiseres viktigheten av at hundeføreren skal oppnå kontroll over hunden og dette skal hunden trives med ! Hvordan man skal oppnå akkurat dette er det svært mange oppfatninger om. Noen snakker om positive forsterkere, andre om at lederskap er det samme som å dominere hunden, hvilket etter enkeltes oppfatninger er den eneste riktige vei å gå for å få en lydig hund. Helt feil spør du meg !!

Min oppfatning er at dersom hunden alltid skal ferdes og trenes i miljø hvor det alltid er mulig å bruke hjelpemidler som forsterker etc. er det mulig at dette vil gi et ønsket resultat. Hvis vi derimot skal kunne stole på at hunden lyder i alle situasjoner, i ulike miljø, med belastninger og forstyrrelser er det helt nødvendig at hundeføreren viser misnøye dersom hunden ikke lyder. Misnøyen må da være sterk nok til at hunden kan oppfatte den.

Svært mange hundeførere starter med sin nye hund med en klar oppfatning om hvilke metoder som skal benyttes og hvilke som ikke skal benyttes. Ofte med utgangspunkt i at: "Ja, men slik var min gamle hund". Ofte er det best at hundeføreren nullstiller seg og glemmer sin gamle hund. Hva har den med den nye å gjøre ???

La oss en gang for alle slå fast at hvilke metoder som skal til for å få en lydig hund, må tilpasses hundens mentalitet og lynne. En oppfatning jeg deler med svært mange er at det er ikke metodene, men resultatet som forteller om hundeføreren har gjort riktig eller galt !

En kjent instruktør fra et av Sveriges største hundeskoler, skrev i sin tid i en artikkel: "Om vår hensikt er å vise hunden misnøye må vi opptre på en slik måte at vi leder hunden til å vise ydmykhet. Den skal vise at den lærer seg riktig adferd, uten at den senere opptrer som kuet eller utrygg ovenfor hundeføreren" !

Jeg tror det er helt umulig å beskrive hvordan man skal gjennomføre dette. Hunder er "rase typiske" og "feno typiske". Å beskrive en innlæringsvei uten å ta hensyn til hunderase og hundetype er og skal være helt umulig. Det er hundetypen og forholdet mellom hund og fører som avgjør hva som må gjøres for å oppnå dette. For enkelte hunder er det nok å snakke "hardt" til, andre kan du ta i øret osv. Jeg må vel også nevne at enkelte driftsterke hunder ofte ikke er så lette å få til lyde selv om vi tar tak i dem.

Min egen konkurransehund måtte jeg benytte "shaping" for å få kontroll i gruppe C. Noe jeg i ettertid praktiserer mer og mer på nye, som gamle ekvipasjer. Hensikten er alltid: Gi hunden et ønske om å være lydig uten å skremme den !

Hvordan positivt forsterker vi: Her er massevis av gode metoder og jeg tror ikke den ene er så meget bedre en den andre, hvis vi gjør riktig vel å merke. Vi snakker om gobit, ball, kong, bite rull etc. Vi positivt forsterker for å vise hunden at nå har den gjort riktig. Det svært mange misforstår er hvordan man skal benytte disse forsterke. Mange hundeførere blir "gobitautomater" eller "kaste-kongen-menn".

Det svært mange har vanskelig for å forstå er at hunden må assosiere forsterkeren med hundeførerens vennlig kroppsholdning, ros, lek etc. Svært mange overdriver bruken av forsterker fordi at de evner ikke å få hunden til å trives med et samarbeid på andre vilkår.

Pga dette er det svært mange hunder som ikke forstår ros, lek, eller enda verre: Kun går lydighet fordi at de vil ha en ball ! Tragisk spør du meg ! Å positivt forsterke er nødvendig for å få kvikkhet, presisjon, lære momenter og øvelser, men har selvfølgelig ingenting med lederskap å gjøre.

Hvordan kan vi da kontrollere om hunden har lært ? Uavhengig om vi har positivt forsterket eller vis hunden misnøye ? Jo, vi setter hunden i samme situasjon en gang til å ser om vi har oppnådd et resultat. Lyder hunden har den lært og sannsynligvis har vi gjort riktig. Hvis ikke må vi prøve noe annet. Metoden må alltid tilpasses den hunden vi trener.

Det viktigste vil alltid være planleggingen av treningen. Vi lurer hunden til å gjøre riktig, med gobit og lek. Kravene økes etter hvert som forståelsen og sikkerhet etableres, samtidig reduseres bruken av påvirkning og forsterker. Gjør hunden feil i en innlæringsfase er det vi som har planlagt oppgaven uriktig. Straff er i denne sammenheng helt forkastelig, den som skulle være straffet er i så fall hundeføreren. Jeg presiserer her viktigheten av at hunden faktisk må prestere noe, uten førerhjelp, før vi positivt forsterker.

Her må vi skille mellom lydighets trening og lederskaps trening. Under lederskaps trening må vi umiddelbart vise hunden misnøye dersom hunden oppfører seg feil. Etter hvert planlegger vi også feil for å korrigere hunden, for deretter å lede den inn på riktig vei.

Vi ser til stadighet, særlig under trening av gruppe C og annen lederskaps trening, at dersom hunder utfører feil og det ikke får konsekvenser, vil feilen dukke opp igjen. Stadig oftere. Hvis dette gjentar seg over tid kan vi få problemer som vanskelig lar seg løse.

Det er imidlertid manges påstand, at det er helt uvanlig at hunder ikke lar seg påvirke av dressur, kun med forbehold om at det er et godt forhold mellom hund og hundefører. Dette har jeg selv sett og erfart gjennom mange års hundetrening i etter hvert ganske mange land og miljø.

Alt for mange hundefolk opplever det som vanskelig, nesten umulig å trene lydighet med sin hund, at hundeskoler, "eksperter" og ulike instruktører gir så mange forskjellige råd, gjør det ikke enklere. Mange hundeførere lærer etter hvert at lydighets trening er en fin måte å trene forholdet mellom hund og fører. Vi oppnår samarbeid, kontroll og kontakt. Svært mange lykkes og noen kan mislykkes. Slik er det.

Lykke til med treningen !

Odd-Ivar