SchH/IPO som avlsverktøy.  ”Grepets betydning”

  av Odd-Ivar Gjersvik

 Første gang trykket i Nschk blad Januar 1990.

På mange måter kan man si at SchH/IPO er avls sport nr. 1 da Dommerne under enhver sammenheng skal vurdere hundens bruksverdi og avls verdi.

I stor utstrekning er det også de hundene som gjør det bra i prøve og konkurranse som blir bruks i avl og deres gode resultater brukes også i markedsføringssammenheng i salg av valpene.

I alle 3 grupper skal hundens mentalitet tas til vurdering. Aggressive og sky hunder skal bortvises, kadaver disiplin skal slås hardt ned på. I gruppe C skal særlig hundens belastbarhet, selvsikkerhet, nervefasthet, driftsanlegg og førbarhet vurderes og hunden plasseres i predikat i hvert moment og gruppen totalt.

Alt dette er meget positivt, men dommerne har ofte sitt eget idealbilde og jeg synes ofte å se en tendens til at grepet (i armen) tillegges for stor vekt. Særlig i internasjonale konkurranser, men også i prøvesammenheng. Skydds dressur og mentalitet er mye mer enn bare greps atferd.

Likevel, grepet har en vesentlig betydning for bedømmelsen av forsvarsarbeidet. Dommeren har mulighet til å bedømme hundens kvalitet spesielt ved å bedømme grepet. Helt grunnleggende skal grepet i alle faser under kamphandlingene være fullt, fast og rolig. Bedømmelsen av hundens kvalitet på bakgrunn av greps atferden skal foregå under hele forsvarsarbeidet. Herunder tas bla. Hensyn til figurantens arbeide.

Likevel må vi være klar over og ta hensynt til at hunder som er overbelastet, mangler selvtillit og som arbeider for meget opp mot hundens forsvarsdrift kan også bite fullt, fast og rolig. Dette har sammenheng med at dressørene under trening alltid forsøker å tilføre hunden der hunden mangler noe. Dvs. Lærer hunden å bite hardt, dypt og rolig. Dette kan ikke gjøres med alle hunder og det er definitivt ikke alle dressører og figuranter som behersker dette, men det kan altså la seg gjøre !

Her har dommerne en veldig viktig oppgave, for slike hunder som ikke besitter de ypperste mentale egenskaper skal ikke plasseres i predikatet særdeles god eller fremragende, og det vet vi at dessverre skjer. Dette kan nok ha sammenheng med at dommerne ikke ser, eller overser symptomene av overbelastning eller frykter publikums reaksjoner dersom hunden blir satt ned, men dette er en belastning som dommeren skal tåle ! For hvem blir til slutt den tapende part ? Jo, det er de oppdrettere som benytter en slik hund i avl og tror de avler på mentalitet, samt de valpe kjøpere som tror de har kjøpt en hund med de genetisk riktige forutsetninger.

Det er min oppfatning at en hund med særdeles gode bruksegenskaper kan og skal vurderes i svært mange andre sammenheng en akkurat hvordan hunden griper. I alle bitefaser ønsker vi at hunden skal ha en intens, selvsikker og kanskje også dominerende kamp med figuranten.

En svakere hund kan også bite fult og fast, men kamphandlingene er ofte mer desperate for å komme vekk fra figuranten, altså er hunden overbelastet av denne. En annen ting som kan vektlegges er hvor lett hunden driftsveksler. En god brukshund avsøker figurant skjulene i lydighet, bevokter i aggresjon og biter i byttedrift. Dette er likevel ikke et kriterium for å tildele hunden fremragende i gruppe c.

Hvor lett og konfliktløst hunden veksler mellom byttedrift, forsvarsdrift og lydighet har både for meg og andre avgjørende betydning for hundens bruksverdi. Dette sier bla. meget om hvor lett hunden avreagerer.

En hund som utfører alle moment i byttedrift eller forsvarsdrift, som ikke veksler mellom disse, har etter min oppfatning en lavere avls verdi enn en hund som behersker begge deler. Det er også min oppfatning at lydigheten mellom kamphandlingene tillegges i bedømmingen for stor vekt og akkurat her berører jeg sakens kjerne:

.

En hund som biter fult og fast, som ikke er spesielt selvsikker eller utpreget belastbar, ofte er mye mer førbar enn den hunden med ekstremt gode bruksegenskaper. Akkurat fordi at slike hunder også kan bite fult fast og rolig gjør det enklere for den gode dressør å føre dem frem til prøve og konkurranse. Men dette er ikke de beste hundene avls hundene !!

Det er min erfaring gjennom 12 års arbeide med tjenestehunder og brukshunder, at hunder som er lette å trenge inn til av hundefører også er mer mottakelig for dressur. De er bløtere helt enkelt. Dette gjør dem også bløtere (les svakere) i andre sammenheng, som f. Eks. i miljø, i mørket, grad av selvstendighet, etc.

En god sportshund behøver derfor ikke å være et bra tjenestehundemne og dette er etter min oppfatning helt feil. Alle gode brukshunder (les sportshunder) skal besitte de egenskaper og mentalitet som kunne gjort dem til tjenestehund eller redningshund. Dette er ikke tilfelle.

 Vi må her huske at en hund som er oppe til for eksempel SchH III/IPO III kun blir prøvet mens den er i arbeid og i situasjoner den har relasjoner til. Dette er en vesentlig forskjell fra våre funksjonsanalyser hvor hunden blir prøvet i situasjoner den ikke har relasjoner til. Jeg forutsetter da at hundeføreren ikke har trent på denne. Men funksjonsanalysen kan ikke avprøve hundens driftsanlegg med mer. På hver sin måte er disse to avls verktøy, på hvert sitt område, de eneste avls verktøy vi har. Andre finnes ikke med tilsvarende troverdighet.

En kombinasjon i bruken av disse to avls verktøy hadde for meg vært å foretrekke da vi lettere kunne ha skilt ut de virkelig gode hundene fra de som er middels eller dårlige.

Hvorfor er dette så viktig kan man spørre ? Jo, utstrakt avl med grepet som avls barometer vil på sikt kunne gi oss en schæfer som er svært like en Malle. (Belgisk fårehund) Jeg har ingenting i mot Maller, som jeg for øvrig synes er utmerkede sportshunder, men dersom man ønsker kan man heller kjøpe seg en slik ? Vi trenger ikke avle schæferen til å ligne !! Enig ?

Maller er for meg og mange med meg en utmerket sportshund, svært driftssterk og lett å dressere, men den er ikke tilsvarende solid, selvsikker og belastbar som en ordentlig bruksschæfer, men de slår oss i konkurranser !

Det kunne være fristene å avle schæferen på ekstrem høy byttedrift og en bløtere type for å komme høyre på listene og vinne i konkurranse mot de belgiske hunder, men det er dette vi for enhver pris må unngå ! Vi vil da avle på sportshunder og ikke på hunder som besitter det ypperste av mentale egenskaper. Pga av denne dømmingen med grepet og lydighet som det vesentligste i konkurransesammenheng må oppdrettere på kontinentet ofte se langt ned på resultatlistene for å finne de beste avls hundene. Det burde ikke være nødvendig !! Nå skal det også sies at mange dressører av hunder som er mer solide, kanskje ikke er dyktige nok som dressører og pga. dette får de ikke eksponert sine hunder godt nok. At dette er et problem for oss og vår rase er jeg helt sikker på. Flere av sportshundrasene har i senere år fostret svært gode dressører og vi må gjøre det samme.

 Takk for oppmerksomheten.

 Odd-Ivar