SOSIAL ADFERD,

(Kilder: Bla Bruce Fogle)

Det finnes mange meninger om aggresjon og jeg tror at det er få av hundens egenskaper som omtales oftere, og med større uvitenhet enn akkurat aggresjon.Til tross for millioner at arbeidstimer og forskningsrapporter, finnes det heller ikke noen tilfredsstillende definisjon av aggresjon.

Mange forbinder aggresjon med sinne, ondskap og hevnlyst, men i hundens verden har dette ingen sammenheng. Det som er helt sikkert er at aggresjon har svært mange "ansikter" og ulike former. Dominans aggresjon påvirkes først og fremst av arvelige faktorer. Aggresjon mellom hannhunder og annen kjønns relatert aggresjon er påvirket av hormoner, andre typer av aggresjon kan relateres til omgivelsene eller er påvirket av assosiasjoner. Noen typer av aggresjon har i hovedsak med psykisk opphisselse å gjøre og enkelte elementer i innlæring av gruppe c, har helt klart med dette å gjøre.

Aggresjon har som sagt mange ansikter og handler i svært liten grad om at hunder hugger mot strupen til hverandre, aggresjon har særlig mye med ritualer i en flokk å gjøre. Den slags aggresjon har ofte med blikk kontakt eller kroppsholdning å gjøre og svært lite med at hunden utløser aggresjonen rent fysisk. Dvs understreker sin mening med et direkte angrep.

Aggresjon kjenner vi som oftest på hundens kroppsholdning, tonen i hals, knurring eller et truende blikk. Aggresjon påvirkes av kjønn, alder, størrelse, hormoner, forsvar av revir, sikkerhetsavstand til en eventuell trussel, dominans/subdominans innenfor et hierarki og resultatet av et tidligere eventuelt sammenstøt mellom individer i eller utenfor en flokk eller familie.

I hundens verden oppstår det som regel sammenstøt pga konkurranse om en eller annen ressurs eller for å forsterke sin egen mulighet for å overleve. I flokker der hvor det er lite mat og konkurranse om denne er det ofte mer aggresjon enn om det er rikelig tilgang på mat. Mange ganger kan det være vanskelig å forstå hvorfor hunden er aggressiv fordi fortjenesten av aggresjonen kommer først på et senere tidspunkt, med at hunden klatrer et steg i innad i flokken. Dette er faktisk den vanligste formen for aggresjon og helt klart den som gir oss størst problemer.

Innenfor dominanshierarkiet eksisterer det ingen likhet innenfor rangordningen og det enkelte dyr innenfor hierarkiet må finne sin plass. De er derfor aldri likestilt med noe annet dyr innenfor det samme hierarki. Dette er verdifulle egenskaper som er særdeles nedarvet og en flokkpopulasjon ville dødd ut dersom denne egenskapen ikke fantes og ble praktisert. Noen ganger uten nåde.

For noen hunder innebærer dette at de vil forsøke å forflytte sin posisjon i flokken oppover til de er øverst og derfor flokklederen. I følge mange vitenskapsmenn er dominansaggresjon noe som oftest inntreffer ved 2-3 års alderen. Et eiendommelig faktum er at de fleste hannhunder når puberteten mye tidligere enn dette og deres utflod at testosteron inntreffer når de er mellom 6 og 12 måneder. (Etter at hjernen er maskulinisert) Dominansaggresjon rettet mot familiemedlemmer inntreffer som regel ikke før 1-2 år etter dette og mange hevder at dette tidspunktet sammenfaller med tidspunktet hvor ulver når sin pubertet.

Selektiv avl har gjort at våre hunder blir kjønnsmodne ganske tidlig, men den kjønnsmessige modenhet inntreffer mye senere.For oss mennesker (flokken) kan dominansaggresjon fremprovoserer på mange forskjellige måter og er ofte et stort problem. Aggresjonen kan ofte utløses av at vi tar initiativ til ett eller annet som forstyrrer hunden, eller som på en annen måte fremkaller et fysisk eller psykisk ubehag hos denne.

Noe som ofte kan komme til syne er at hunden ikke aksepterer at "matmor" el. Annen kommer til matfatet. Andre liker ikke å bli forstyrret når de hviler eller de liker å ha "lekene" sine i fred. Jeg har også sett hunder som ikke aksepterer vesenstesten med bla. Kontroll av øre tatovering, eller at de ikke aksepterer at testiklene blir kontrollert.En ting er helt sikkert: Dersom hunden oppfatter at vi trekker oss når dens dominansaggresjon kommer til syne, klatrer denne i hierarkiet og problemet blir ytterligere forsterket.

Pelsstell, klipping av klør, korrigeringer under dressur eller bare det å "stirre" på hunden kan utløse dominansaggresjon dersom hunden har legning for dette og vi ikke har handtert hunden konsekvent fra den var valp eller unghund. Det siste er helt klart det viktigste. Årsaken til dominansaggresjon er hovedsakelig at hunden oppfatter sin eier som veik og derfor selv tar initiativ i de fleste sammenhenger. For eksempel, om min hund kommer til meg for å få kos eller mat og jeg responderer på hans initiativ, forteller jeg min hund at jeg lyder hans kommando. Så enkelt kan dominansaggresjon utvikle seg dersom hunden har legning for dette.

Når en hund tolker vår adferd som en reaksjon på deres eget initiativ føler hunden seg sikker og mer dominerende. For en hund med legning for å bli dominant, (dette er naturligvis både genetisk og innlært) er det naturlig å da søke alfaposisjonen i flokk/familie og ofte vinner de denne. I naturen vil ofte rivaliserende parter sloss om posisjonen som alfaleder og den tapende part vil få en lavere posisjon i hierarkiet.Når vi forsøker å vinne våre hunders hengivenhet med å respondere på deres initiativ, vil vi skape en følelse av overlegenhet i deres perspektiv og måte å tenke på.

Dominansaggresjon kan komme til syne på utrolig mange måter. Noen hunder liker å stå over et bytte for å vokte dette og viser sin dominans ved å skremme bort alle konkurrenter. Både mennesker og dyr. Min gamle hund elsker å dra skyddsarmen med inn i bilen for deretter å vokte over denne, eller løpe bort til figuranten med armen, støte bort i figuranten for å sette i gang noe….! Begge deler er provokasjoner fra hunden for å få anledning til å vise sin dominansaggresjon. Egentlig en eiendommelig adferd, da min hund ikke er å oppfatte som noen særlig dominant type. Mest sosial !

Andre typer av dominansaggresjon er at hunden alltid forsøker å få familien til å respondere på sine ønsker. Når den skal spise, hvor den skal spise, hvem som skal få se på, ingen får gå bort til maten etc. Ofte viser disse hundene sin dominans med å vise tenner, knurre, reise halen, stiv kroppsholdning etc. Dette skjer som regel i husholdninger hvor huseieren er ikke autoritær og lar hunden få gjøre som den vil. Ofte kan huseieren utvikle en viss skepsis til sin egen hund, dette leser hunden og dominansen får gjødning.

Et annet faktum er at dominansaggressive hunder sjelden understreker sin aggresjon ovenfor barn eller personer de oppfatter som svake. En person må altså understreke en viss autoritet for at hunden skal oppfatte det som en trussel mot dens sosiale status. Barn blir dessverre bitt oftere enn voksne. Som to barns pappa med 3 hunder i familien og besøkene unger på døra til alle døgnets tider har jeg også en formening om dette: At barn blir bitt har i all hovedsak med at barnet og hunden ble skremt eller at de konkurrerte om et eller annet. Ofte er det svært unge hunder uten den store livs erfaringen som biter. Svært sjelden med noe alvor i seg og dette oppfatter jeg ikke som noe problem.

Å trekke seg fra en knurrende hund, eller en hund som vokter, å la hunden streife rundt uten regler eller respondere på hundens initiativ, er alle faktorer som bidrar til å øke hundens dominansaggresjon. Dette kan naturligvis omskoleres på et senere tidspunkt, men som regel kun ved at hunden påføres nederlag og at regelverket for hunden adferd endres radikalt.

Den beste måten å unngå problemet på er å være omsorgsfull og nøyaktig i valget av hund. Dette gjelder både rase, hundetype og genetiske forutsetninger.Vi vet at valpetesten er både omdiskutert og svært tvilsom, at den kan forutsi fremtidig adferd er noe de "lærde" strides svært om, men en ting er ganske sikkert: Valper som viser dominans i test, vokser ofte opp til å bli dominante hunder. Slike valper er det ikke alle som kan eller skal ha og for vanlige mennesker er det best å unngå å kjøpe slike. Dersom en hører om at foreldrene har vist særlig mye dominat adferd er det absolutt en grunn til å se opp for dette når enn besiktiger valpene før utvelgelse.

Det som er særlig viktig er at når man tar valpen med hjem, skal man vise den dominans og regler mens den er ung og inntrykkene fester seg lettest. Dette er det samme som under dressur. Det første hunden lærer, kan den ! For eksempel: Valpen skal ALLTID få mat på sin eiers vilkår ALDRI på sine egne. Hunden skal lære å gjøre noe før den kan oppnå noe, noe som også er det samme som bruk av forsterkeren under dressur.

Du skal også trene på å ta fra den maten eller lekene for deretter å gi disse tilbake, etter at hunden har prestert noe. Det vil si; hunden skal gjøre noe for oss før vi gjør noe for den. Også valper, men dog innenfor et rimeligere perspektiv. klipping av klør, karing, kontroll av ører og munn skal skje regelmessig. Dersom hunden protesterer skal dette slås ned på, ikke bare "bestikkes" bort. Dette er ikke spesielt enkelt, da avstraffelse ikke er rette måten å dressere en hund på, men dette er faktisk ett av unntakene fra reglen. Slikt stell skal hunden lære å akseptere, gjerne med "noen" bestikkelser i starten.

Så tidlig som mulig skal valpen lære å gå i bånd og enkle lydighetsøvelser. Den skal sitte før den får mat og gjøre noe for deg før den få kos og kontakt. På denne måten lærer den sin plass. Det er helt på det rene at hunder trives best i en flokk der hvor de kjenner sin posisjon og rang. Lydighetsøvelser som gå pent, fot, plass, bli sittende, gå å legge seg, og bli liggende er alle øvelser som en hund bør kunne. En skal ikke sende hunden bort til en dressør for å lære dette, hunden må lære å lyde de mennesker som skal handtere den til daglig og som skal sørge for at det er regler for hunden. Regler hunden må følge. Det er kun på denne måten at du kan forebygge dominansaggresjon.

Et annet vesentlig moment er at du må aldri ta opp en konfrontasjon med en hund dersom du risikerer å tape. Taper du vinner hunden enda en seier og du har forsterket problemet. Dersom du vil ta en fysisk konfrontasjon med hunden må du være 100 % sikker på at du vil lykkes og klarer dette. Mange mennesker som er blitt bitt av egen hunder etablerer en varig respekt for sin egen hund, som kan være svært vanskelig å overvinne.

Vi skal huske på at aggresjon er den vesentligste dødsårsak blant unge hunder og svært mange blir avlivet pga dette problemet. Vi må derfor i dressursammenheng legge våre menneskelige følelser til side, ellers vil vi ikke lykkes !Små hunder er naturligvis lettes å hanskes med, du kan legge den på ryggen eller riste den i nakken. Store hunder kan enn f. Eksempel løfte opp og stirre i øynene. Dette er forbundet med en viss risiko og du må være 100 % sikker på at hunden ikke klarer å bite deg, dersom du vil prøve akkurat dette. Det finnes for øvrig hundrevis av metoder.

Det finnes også tilfeller hvor kasterasjon kan være til nytte. På samme måte kan tilførsel av det kvinnelig kjønnshormonet progesteron hjelpe, men etter hva jeg har lest kun i forbindelse med omskolering. Hormonbehandling alene løser altså ikke problemet. Problemet dominansaggresjon kan dessverre aldri helt kureres, dette har sammenheng med en del av hundens psyke som er genetisk betinget. Det kan derfor være forbundet med en viss risiko å ha en slik hund i familien.

Odd-Ivar Gjersvik