Innlæring av stå u/marsj
Gjennom 20 års brukshundarbeid har jeg alltid vært på leting etter metoder og
treningsprinsipper som kan gjøre øvelsene sikrere og med maksimal presisjon. Jeg
har trent hund i mange miljøer og etter hvert i mange land, noe som også har
gitt meg et fundament av erfaring å spille på når det gjelder selektering av
metodevalg som passer for den enkelte hund og hundefører. Metodene skal alltid
ta utgangspunkt i den ekvipasjen eller den hunden som jeg til enhver tid jobber
med.
Ikke noe ord brukes med mer uforstand i hundetrening enn akkurat press. Noen
ganger virker det som om hundefolk bruker dette som en kamuflasje for å påføre
hunden ubehag av psykiske eller fysisk art, og uten at dette leder til noen ting
som helst. Utenom at hunden blir redd for øvelsen, situasjonen eller
hundeføreren, vel å merke.
For meg er press et psykiske eller fysisk ubehag som jeg bruker på hunden for å
få en sikrere og mer presis øvelse. For å oppnå dette må det være harmoni mellom
hund og hundefører, samtidig som hundeførerens atferd ovenfor hunden skal være
forutsigbar i hundens perspektiv.
Å øve et press ovenfor hunden vil aldri føre til problemer dersom det er 100 %
klart i hundens hode hva den SKAL og hva hundeføreren forventer. Det vi alt for
ofte er vitner til er det motsatte. Press kan altså øves på en hund som kan
øvelsen og som vet hva vi forventer av denne.
Både graden og art av press (psykisk/fysisk) avhenger både av hundens
utdanningstrinn, modenhet og hundens psyke. Man skal ALDRI øve press på nervøse
og/eller svake hunder. Faren for at hunden blir merket av presset, eller at
hunden ikke lærer noen ting som helst annet enn å være redd, er for stor. Hunder
som er dominante kan også forsøke å bite hundeføreren eller de underkaster seg i
passivitet. Ingen av delene er ønskelig og som hovedregel skal vi aldri bruke
press på en slik måte at det synes på hunden i en prøve eller
konkurransesituasjon. Det er dette som er vanskelig!! Nemlig å positivt
forsterke øvelsen når presisjonen er oppnådd, på en slik måte at
presset ikke synes samtidig som hunden presterer maksimalt, også når det gjelder
som mest.
Hvorfor press under stå? Jo, jeg har mange ganger latt meg forundre over at
ekvipasjer som skal avlegge sin første schH I ofte har problemer med sitt
u/marsj. Svært mange hunder står og dette er ofte uavhengig av om hunden har
trent stå tidligere og har denne øvelsen inne. Mange hunder står på sitt u/marsj
under prøver og konkurranser, spørsmålet er hvorfor?
Svaret er like åpenbart som det er enkelt: Hunden merker at hundeføreren
oppfører seg mer nervøst og annerledes enn vanlig. Dette oppfatter hunden som
både underlig og uvanlig. Dette utgjør et psykisk ubehag for hunden og når
kommando ”sitt” kommer, er hunden under press, den ”fryser” og blir derfor
stående. Dette er utenfor hunden vilje og er ikke noe hunden kan noe for. Dersom
hunden skulle gjøre noe lignende under trening har korrigering eller straff
ingen hensikt overhodet. Hunden kan ikke noe for at den står, den bare gjør det
pga omstendigheter som hunden ikke selv er årsaken til. Mitt spørsmål har vært:
Kan vi bruke dette i dressursammenheng på noen måte?
Selv har jeg konkurrert med totalt seks hunder og stå øvelsen er og har vært med
i alle de programmer jeg har konkurrert i og dette er en øvelse som tidligere
har gitt meg både hodebry og mye trening.
For de fleste gir øvelsen svært mange støttesteg og andre uønskede småting med
mer.
Om man studerer de hunder som utfører stå øvelsen når denne IKKE er påkalt har
de som regel ingen eller svært få støttesteg. Hvorfor? Jo, øvelsen blir fremkalt
under konflikt og dette gjør at hunden ”fryser”. I tillegg er det et
ubestridelig faktum at all læring som skjer under konflikt fester seg fort til
langtidsminnet og det trengs svært få repetisjoner før hunden har lært. Dette
gjelder naturligvis både uønsket og ønsket atferd. Det er også årsaken til at vi
i dag dresserer hunder på en brøkdel av tiden vi brukte tidligere, vi fremkaller
konflikter med hensikt for at hunden skal lære seg selv. Jeg sier ikke at alle
gjør det eller skal prøve seg på slik dressur, jeg sier at jeg gjør det og at
det kan gjøres. Bruk av klikker er alltid nyttig når man dresserer på en slik
måte, da denne er den beste forsikring på at hunden får belønning til riktig
tid.
Nå er det slik at presset eller hundeførerens krav IKKE skal være årsaken til at
hunden jobber. Dersom presset blir årsaken til at hunden jobber, vil den ikke
prestere når presset avtar og finner hunden ut at reglene ikke gjelder i en
konkurranse, vil den naturligvis ikke gjøre som vi ønsker, eller den vil
prestere lavere. På dette området er det viktig å finne en naturlig balanse
mellom positiv forsterker, harmoni mellom hund og hundefører, samt den graden av
press som hunden krever for at denne skal yte maksimalt. Dette er svært
individuelt fra hund til hund.
Vi må også være bevisst at bortfall av ubehag er den læringsmetode som påvirker
dyr i vill tilstand mest. F. Eks at en kalv eller valp blir sulten og leter
etter patten, eller at sola skinner og dyret søker skygge etc. Det er en negativ
påvirkning som utløser atferden og den positive opplevelsen opplever dyret når
den selv har løst problemet. Slik lærer dyr seg kun av få repetisjoner og denne
læringen sitter for alltid. Konflikt skaper innlæring, negativ påvirkning skaper
innlæring og positive forsterkere BEFESTER innlæringen. Husk, det ene utelukker
nødvendigvis ikke det andre.
Under innlæring av stå benytter jeg en line under svangen på hunden. Denne
holder jeg i begge ender med fingrene på min venstre hånd. For at innlæringen
skal ha den nødvendige effekten må hunden først diskriminere lina fullstendig.
Jeg går derfor lydighetsøkter hvor jeg kun trener fri v/for med lina under
hundens mave. Når hunden gjør korrekt og er maksimalt oppmerksom, utløser jeg
med klikker og kaster ballen. Etter noen ganske få repetisjoner vil hunden som
regel diskriminere lina og konsentrere seg 100 % om øvelsen.
Når hunden har lært å gå fri v/fot med lina under svangen, kan innlæringen av
stå øvelsen starte. Jeg går først hele programmet med fri v/fot, sitt u/marsj,
dekk u/marsj med innkalling FØR jeg starter med stå øvelsen. Alle øvelsene
utføres i riktig rekkefølge. Mens jeg går fri v/fot gir jeg en liten påvirkning
med lina under hundens svange. Dette lette ubehaget får hunden til å stoppe og
bli stående. Hvor sterk påvirkning kommer an på hvor lett påvirkelig hunden er i
denne situasjonen. Noen stopper og ”fryser” umiddelbart og andre kan bli usikre,
gjøre støttesteg med mer. Her er den hundeførerens dressurteknikker og
kunnskaper om mentalitet som blir avgjørende for suksess eller fiasko.
Som dere ser av videoen forsterker jeg ikke stå øvelsen under innlæring, men jeg
frigjør hunden under fri v/fot etterpå. Etter noen repetisjoner vil hunden
forstå at den først skal stoppe, bli stående og motta forsterkeren under fri
v/fot etter øvelsen. Hvorfor jeg ikke kaster ballen til hunden mens den står?
Jo, fordi dette tar bort presset, noe som ofte fremkaller uroligheter og
støttesteg. Når hunden kan øvelsen 100 % under stå under marsj, benytter jeg
samme metode under stå u/springmarsj. Se video og legg merke til forskjellen på
om jeg benytter line og ikke.
Som alle andre øvelser kan også denne positivt forsterkes
i selv momentet, MEN dette gjør jeg ikke før øvelsen er særdeles sikkert
etablert. Da kan hunden øvelsen og vet med sikkerhet hva den skal og hva jeg som
hundefører forventer. En positiv forsterker vil da gi hunden et bedre estetisk
uttrykk samtidig som man oppnår fullstendig harmoni mellom hund og hundefører.
Video som viser innlæringsmetoden for dette kommer senere.
Jeg sier ikke at dette er eneste veien til å trene en siker stå, men det er et
alternativ til mange andre metoder. For min egen del har jeg mottatt stående
applaus under WUSV VM for stå u/springmarsj og mottatt mange henvendelser på
hvordan jeg lærer inn dette. Nå vet dere det.
Lykke til med hundetreningen.
Oddvarg