I romjulen 2003 var Odd Ivar og jeg ute på en av vår mange skiturer med Varg, Storm, Bima og Aly.

Vi snakket som vanlig om litt av hvert, og kom inn på hva som sto for tur i 2004.

Odd-Ivar foreslo jeg skulle føre Bima frem mot VM i Holland. Et slikt tilbud var svært fristende. Jeg har kjøpt Aly med målsetting om en god VM prestasjon, og dette ville forhåpentligvis gi meg en del erfaring og rutine som vil komme godt med på vegen.

Et par forhandlingsrunder hjemme måtte til, og i midten av januar flyttet Bima hjem til oss.

Bima er en svært enkel og grei hund å ha i hus, hun fant seg fort til rette, og vi startet treningen. Det begynte umiddelbart med diverse lydighetsmomenter i frostrøyken bak Mosenteret i Nittedal med 20 kalde og full påkledning. Bima besitter i aller høyeste grad et temperament og drifter jeg ikke har vært borti før. Her gikk det fort i svingene.

Dette skulle virkelig bli moro. Hun var jo trent og kunne de fleste øvelsene, nå var det overføringen til ny fører som sto for tur. Første tingen var å overføre innlærte signaler fra hundefører. Disse har dere kanskje sett på prøver og treninger. Å du kor klønete det var til tider, slettes ikke naturlig for meg, men, men…Odd-Ivar har sikkert klødd seg i huet, og snakket mye med seg selv til tider under treningen. Takk for din tålmodighet. Bitearbeidet skulle vi vente litt med til lydigheten var noe innarbeidet, og det gjorde vi da også LITT!

Uka etterpå var det i gang, og endelig skulle Bima få ” ta igjen” på fatteren! Ting gikk over all forventing, Hun var førbar og beit bedre enn noen gang, dette var gøy. Vi hadde i vinter fast trening i ridehallen på Skedsmo hver mandag kveld, til tider ukristelig sent på kvelden, det koster å skulle bli best!

Ting gikk bedre og bedre, Odd-Ivar var fornøyd med fremgangen og jeg har lært utrolig mye. Tror nok det har kommet mange noe rare spørsmål og kommentarer undervegs. Uansett, dette har vært meget lærerikt.

 Vinteren gikk våren kom med nytt tema – Sporing. Nok en gang må jeg berømme innsatsen til Odd-Ivar. Han har dratt meg med både tidlig og seint, tegnet og forklart. Intet instruktørkurs eller andre seminarer for den del kan veie opp mot å bli instruert og veiledet på den måten jeg har blitt. Dette blir gull verdt i fremtiden. Vi startet opp på steinharde jorder i begynnelsen av april og utviklingen har vært enorm. Som han sier ” det gjelder å ha de rette teknikkene” det gjelder såvel fører som hund. Her er ”cluet” førerteknikkene. Disse har det tatt en del tid med. De har faktisk ikke begynt å løsne for fullt før i den senere tid. Dette til ergrelse for både den ene og den andre. Det er lite givende å gi bort poeng på i utgangspunktet enkle førermessige ting. Enda har vi litt tid på oss før alt MÅ være ok.

 Vi snakket lenge om når vi skulle ta vår første prøve. Plan A var en uoffisiell SL III prøve i Fredrikstad i april. Dette utgikk da prøven ble avlyst. Hva gjør vi så videre? VM kval på Romerike ville jeg ha som første prøve.Dette ble første prøven vår på hjemmebane i trygge omgivelser, skjønt trygge omgivelser får man vel aldri! Dette er temaer jeg kunne svart på tidligere i år på en annen ”port” på hjemmesiden her. Jeg skal komme tilbake til det senere.

 Hva var målet med første prøven?

Første mål var å komme igjennom på over 270 poeng. Det klarte vi med 275 poeng og Cert. Videre var dette en slags prøveeksamen i hvor langt vi hadde kommet, og hva måtte vi jobbe videre med. Svarene fikk vi. I sporet savnet vi et mye mer intenst, konsentrert søk. Det er så jævelig irriterende når hunden stopper opp og titter seg rundt midt i sporet! I gruppe B var spørsmålet hvor mye hun ville dra seg opp når vi kom inn på banen, svaret var: I overkant. Hun ble Ref dommer Evensen: Noe hektisk.

Gruppe C var også svært spennende. Hva ville skje? Hvordan var kontrollen i runderingen? Hvordan var bittene? Hvordan var den totale kontrollen. Før dette hadde jeg ALDRI gått på banen uten å tvile i hvert fall 65 % på om dette var i orden. Jeg husker den dag i dag hvor godt det gjorde i kroppen da flukten var unnagjort. Fullt grep, rolig og fast og SG. Derfra var alt under kontroll. Mange timers jobb hadde virket godt.

Kan kanskje virke merkelig å være såpass fornøyd med 91 poeng i Gr C og 275 totalt, men nei det er ikke merkelig. Dette var vår første prøve, ting skulle testes, vi skulle se hvor vi var, håpet om de store poengene har jeg av forskjellige grunner ikke hatt særlig ofte i år. Når det er sagt må jeg komme med en kommentar til all idiotisk skriving av ”ekspertene med startvegring” KUTT UT, gå til start selv, jobb med hunden og dersom dere ikke gjør det: LA OSS VÆRE I FRED! Har lest og blitt fortalt for mange ganger i år at Team Oddvarg kun går til prøve hjemme med hjemmefiguranter og hjemmedommere. HALLO!!!!! Mulig jeg har tungt for det, men er det noe jeg trenger hjelp til så er det å forstå hvordan Rolf Evensen og Arvid Strømsvik kan bli oppfattet som mine hjemmedommere, samt hvordan man kan kalle Geir Flønes og Ronny Jensen for mine hjemmefiguranter! Skjerp dere!! Dette henger ikke på greip! Lennart er min hjemmefigurant, og ja selvfølgelig bruker man sin lokale figurant på sine lokale arrangementer, noe annet ville være unaturlig. Det er jo nettopp derfor VM kvalikene er lagt forskjellige steder i landet, slik at alle kan få sine forutsettinger. Kom bare ikke her å kall mennesker som bor på andre siden av landet for mine ”hjemmehjelpere” Kom dere til start selv, ting kommer som kjent aldri ett eller flere år for tidlig. Det er alltid noe som skjer.

 Prøven vel gjennomført og det var tid for å sette kursen videre. Vi måtte ta et valg.

I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å dra til Biri for å starte på IPO NM, Storm var blitt skadet og totalt sett virket det ikke særlig fristene, selv om vi kunne stille for våre ”hjemmedommere” og ”Hjemmefiguranter”. Jeg tok beslutningen mandag etter prøven på Romerike og meldte på.

I uken før IPO NM fikk vi komme til Pierre i Såtenäs og hadde vår oppkjøring der. Takk for gjestfrihet og all hjelp. Nesten hele Team Oddvarg var der. Vi trente, så svenskenes VM kval og hadde det festlig i sammen. Tror de norske akrobatene fra lørdagskvelden vil bli husket. Det skulle være litt gøy på turen, og vi hadde det også litt (mye) gøy; -)

 I utgangspunktet var det alt for liten tid mellom disse to konkurransene. Vi burde hatt i hvert fall 3 uker til i mellom. Valget var tatt og vi reiste til Biri med rak rygg, nervene skjerpet og høy solbrillefaktor. Vi var nå på besøk i ”fiendeland” og hva gjør man da? Tanken var kun ett sted og det var å levere varene, ingenting annet telte. Føler jeg har hatt en god utvikling mtp kontroll over nerver og arbeidsoppgaver. Det har blitt som i ”gamle dager” da jeg drev med skihopping. I tiden før og under en konkurranse går jeg nærmest inn i  en transe for meg selv, hvor svært få eller ingen andre slipper inn. Hva som skal skje på banen har jeg gjennomgått i hvert fall 5-6 ganger før jeg entrer banen.

Kall det gjerne psykotisk, harry, macho, idiotisk, ja hva dere vil, men det er meg og mitt valg.

Stoneface og fokus! Nothing else matters!

Sporet gikk elendig, sier ikke mer om det. Leverte videre beste Gr B og delte beste Gr C, totalt havnet vi på sølvplass. Godt fornøyd med de to sistnevnte grupper. Allikevel må jeg si at jeg ikke ble imponert når beste Gruppe B havner på 91 poeng i et NM!! Dette er ikke bra. Hva skjedde? Har utdanningen mislyktes på det ene eller andre sted?

Vi reiste fra Biri med godt humør, Odd-Ivar og Lennart hadde stilt opp dagene i forkant, blitt med til Biri med unger og vogn. Takk, prestasjonene var vel så mye deres fortjeneste.

Nå var det endelig tid for hvile og trening en periode fremover mot Norsk vinner og nytt VM Kval. Med unntak av en tur til Trondheim for avlskåring. Vi hadde fått et par signaler undervegs. Bima var for tjukk, og hadde for dårlig kondisjon. Nok en jobb å ta fatt på. Var bare litt dumt at jeg på samme tid klarte å pådra meg Streptokokker etterfulgt av lungebetennelse. Blir ikke mye kondistrening av det.

 Før NV avholdt Odd-Ivar kurs i Småland for OG Alvestad. Jeg var så heldig at jeg fikk komme dit å gjøre min oppkjøring til NV prøven. Alvestad, Växjö skulle visstnok være vakkert om sommeren, og jeg dro med meg kone og barn av gårde til sydsverige med alle dets vann, med bademuligheter og fullt av fritidstilbud. Overnattingssted skulle JEG finne når vi kom frem. ” det er alltids en stuga å leie i Sverige”; -)) NOT! Dette var alt annet enn et sted å ta med seg kone + 1 på 3år og 1 på 8år. For det første fantes det ikke en sommerstuga å oppdrive i hele Småland! For det andre så bøtta det ned fra himmelen nesen uavbrutt, og dere kan tenke dere reaksjonen til fru Wold etter 10 timer i bilen, inn på et dårlig hotell med 3 senger til 4 personer, ut på turistbyrån dagen derpå i øs pøs regnvær, for så å havne på et vandrerhjem i 2 døgn. Stemningen var på topp!

Det var godt å kunne reise og trene innimellom;-))

Vi fikk gjort mye og god kvalitetstrening den uken. Vinkelarbeidet kom seg, et par av momentene i Gr B var blitt bedre, bittene var forbedret fra forrige prøve. Ting begynte å stemme.

 NV 2004. 

Dette er utstillingsvinduet vårt. Vi var nå klare for å levere en etterlengtet god prøve. Treningen var gått bra, og vi følte oss klare.

Sporet gikk bedre enn noen gang hittil i år (fra hundens side) Jeg gjorde selv noen ufattelige feil i føringen som kostet oss et sted mellom 3 og 5 poeng. Slikt er IKKE gøy.

Senere denne dagen var det dags for Gr B. Det vi viste fram er noe av det beste GR B som er vist på norsk jord. Å gud skal vite vi har trent. Jeg som fører og Odd-Ivar som hjelpefører. Bima gjorde noen fantastiske hurtighetsøvelser. Innkallingen og apporteringsøvelsen var det verdensklasse over. Det føltes rett og slett godt. Eneste vi kan si i ettertid er at hun var dratt noe for høyt opp før start. Hun burde vært komprimert noe mer. Mer ro, harmoni og balanse. Det ble lagt feil press på henne. Vi gikk i driftspress og ikke fulltpress ; -)) Kan vel si det slik at vi var ørlite utenfor funksjonsområdet!  

I Gruppe C hadde vi fra sist gang trent en del på runderingen. Vi ønsket ikke at hun skulle som på IPO NM droppe et skjul eller to, det gjorde hun da heller ikke. Feilen som ble gjort i gr C var i all hovedsak på tur inn til banen. Her ble det litt feil signaler til henne. Klønete av meg, men jeg lærer forhåpentligvis så lenge jeg lever. Uansett det var mye folk ringside, været var godt og vi var rimelig godt forberedt. Denne gangen gjorde vi noe nytt før Gr C. Vi varmet henne opp utenfor banen. Det var aldri tidligere forsøkt. Om det gjorde det store utslaget skal være usagt.

Totalt sett var det en god gjennomføring av Gr C. Jeg hadde det gøy på banen. Aldri før har vi gått for så mange tilskuere, og det føltes godt. Litt smårusk var det, og dette vil bli rettet på.

 Bima og jeg hadde nå på kort tid levert 3 prøver og neste store oppgave var NM SCHH. Jeg fleipet tidligere i år med Odd-Ivar om at siden han skulle bli verdensmester i år måtte jeg bli Norgesmester. Dette skulle også holde stikk.’

NM har vært den prøven jeg har vært desidert mest skjerpet på. I ALLE grupper.

Førerfeilene fra Gr A på NV skulle rettes opp og de ble rettet opp. Jeg ville ikke høre nok en kommentar fra Odd-Ivar om at ” tydelig at renta er lav og du har god råd”. ” Du gir bort 5 poeng”, osv…..

Sporet var 98% feilfritt, ørlitegranne temposkifter ut av vinklene, men langt mindre en tidligere, en liten sjekk i siste vinkel, den skal bort til VM. Ellers storfornøyd. 98 poeng er en poengsum man bør være godt fornøyd med. Det er bare det at det er fortsatt 2 poeng til å hente, og da går det ikke å være 100 % fornøyd. Vi skal gjøre vårt for å få det på plass, belive me!

 Forskjellen fra tidligere prøver i år var det treningsmessig. I forkant av NM SCHH trente vi vesentlig mindre enn i forkant av tidligere prøver.

I selve helgen fikk hun kun 5 hopp over hindret hjemme i hagen, og litt fri ved fot. Tror ikke dette skadet oss.

Uansett, det var klart for gr B og vi lå ett poeng etter Nina og Aqua. Jeg var ekstremt skjerpet og hadde absolutt alt 120% klart for meg. Bima sperret fortsatt, men langt mindre enn tidligere. Dette har vi jobbet mye med den siste tiden.

Grunnet hennes svært høye tempo og det glatte føret ble det litt småkræsj ved innkomstene på innkallingene. Dette trodde jeg vi hadde kontroll på, men den gang ei. Bortsett fra det samt et streif på hinderet og litt urolig apporteringer var det alt i alt et godt stykke lydighet vi vist frem. Skal man rette på en ting kan det gå utover en annen, sånn er det.

Senere på dagen var det gr C. Dette er etter min mening uten tvil det aller beste gruppe C vi har levert. Sett i forhold til IPO NM og dersom det var jeg som dømte begge stevner ; -)) ville jeg hatt en forskjell på 3-4 poeng. (det ble det samme)

Hun runderer for fort, og får litt store buer, bittene var fullere enn tidligere, bevoktningene var gode, kontrollbiten var upåklagelig, bortsett fra litt ulydighet på ryggtransporten, (hun går 0,5 meter for langt frem). Det var det beste Gr C vi har gjort. Bima og jeg var blitt Norgesmestre !!!

Han har holdt meg svært skjerpet gjennom meldinger og pirk i psyken min. Hva dette går på vil jeg ikke fortelle, annet enn at det virker. Jeg blir tent, skjerpet og aggressiv ifht de oppgavene som skal utføres.

Man kan sikkert som tilskuer ha lurt på hvem av oss som var mest nervøs; -)) Uansett, vi har lykkes her hjemme i år, og hva som skjer i VM ? Time will show!

 Tiden med Bima har til nå gitt meg uvurderlig kompetansehevning ifht hund, hundetrening, takling av nerver i ny setting osv. Vi har instruktørkurs og hundekurs HVER gang vi er på trening! Det å ha en som kan fortelle hva som blir gjort og hva vi bør gjøre til enhver tid er gull verdt. Teamet og jeg er svært heldig som har denne kapasiteten rundt oss. Han krever ikke stort, bare at vi er 100 % seriøse og leverer 100,100,100.

Takk igjen for det vi til nå har fått oppleve. Jeg gleder meg enormt til å konkurrere i VM om drøye 5 uker. Det skal bli gøy! Det er da sesongens store høydepunkt kommer. Hvordan det går ? Hmmmm det lurer jeg på også, Uansett jeg har beste norske Schäferhund, jeg vil ha norgeshistoriens desidert beste støtteapparat rundt meg, det finnes ingen som kunne gjort det bedre enn det vi kommer til å gjøre i år. Jeg kan love en ting, vi skal gi gass så det lukter svidd etter oss på stadion, vi skal være mer forberedt og ha et større trøkk på det vi gjør enn vi noen gang har hatt.

 TEAM ODDVARG – NO GUTS, NO GLORY!

Nittedal, 26 august 2004  , Henning