Det er nå 24 timer siden jeg kom hjem fra Sverige etter å ha sett Sveriges fjerde uttak til WUSV VM. Tiden går fort når man har det moro og det må sies at det har vært en trivelig og begivenhetsrik helg. Uttaket gikk i Enkøping og var i regi av den lokale ortsgruppen. Selv var jeg svært spent på å se Mattias og Krut i aksjon, samtidig som det er morsomt å se andre eliteutøvere i denne sagnomsuste sporten. Vurdere nivået, treningsmetoder med mer.

Verdensstjernene Pierre, Robert og Thomas glitret med sitt fravær og jeg kan informere om at de alle ligger i hardtrening til SSM i august. Det blir nok et hareball. Bare trist at NM går samme helg. Sverige kjører altså en egen VM kvalifisering for sine deltakere og dette er ganske nytt. Før har man bestemt hvem som får delta, ut fra den enkeltes prestasjoner. Et uttak slik man gjør i år er nok mest rettferdig, men det minsker også muligheten for å gjøre det bra i selve VM. Slike kvalifikasjoner sliter naturligvis både på hunder og dressører, men fordelen er at man hele tiden vet hvor man står. Hva fungerer og hva må trenes på.

Nå skal det sies at Sverige har hatt stor suksess i denne sporten som vi hittil ikke helt har fått til i Norge. Helt siden Sveriges første VM i 1999 og siden de ble verdensmestere i 2000 har sporten vokst og de har etter hvert etablert solid rekruttering og bred kompetanse innenfor sporten.

På fagspråket kalles dette for forbilledlige påvirkninger. Andre kaller dette for skjult læring. Det samme kan det være, men prinsippet er det samme. Man ser at noen klarer å utføre og disse setter en standard. Deretter følger andre i samme fotspor. Det er dette de har lyktes med i Sverige og på dette området vi må bli bedre. Noen må klare å sette en internasjonal høy standard. Deretter vil andre utøvere gjøre det samme, i likehet med våre oppdrettere, ellers vil ikke disse få solgt hunder til seriøse utøvere med høye mål.

Sverige har satt en høy standard og nå er det slik at noen nordmenn stadig markedsfører at årsaken til Sveriges suksess er Helmut Raiser sitt treningssystem. Det hele er imidlertid mye enklere enn som så ! Under Robert sin veiledning har flere i samme orts gruppe gjort det svært bra i SchH og VM. Under Pierre sin veiledning har bla. Mattias og Krut satt en ny standard for hvordan gruppe c skal utføres. Dvs. grupper og lag som presterer på et høyt nivå, vil stadig produsere nye individer på samme nivå. Faller det kollektive prestasjonsnivået, faller det individuelle og motsatt.

Det finnes hundrevis av eksempler på akkurat dette og vi kjenner dem svært godt hjemmefra. Da Ole K Furuseth først klarte å kjøre fra mellomeuropere på alpin nedoverski, kom det en sverm av nordmenn som klarte det samme. Noen må nødvendigvis bryte prestasjonsbarrieren og samtidig forbilledlig sørge for at denne blir holdt oppe ved å være på treningsplassen så ofte som mulig. Både for å demonstrere, (Forbilledlig) og for å hjelpe andre nye utøvere med trening for å nå den samme standard.

Hvem blir de svenske deltakerne til WUSV VM skal man tro ? Personlig tror jeg at Pierre, Robban og Thomas er sikre deltakere. De har erfaringen, rutinen og stabiliteten. Både hos hund og hundeførere. Disse vil utgjør grunnfundamentet i det svenske laget og dette er et svært godt fundament !

Øvrige tror jeg blir Cecilie og Mattias. Uttaket i helgen viste dette. Ingen av de øvrige deltakerne har etter min oppfatning gode nok hunder for å hevde seg på et høyt internasjonalt nivå. Foreløpig i hvert fall. Vicky og Cecilie har fortsatt kontrollproblemer i gruppe c, men er stabile i spor og lydighet. Nå må jeg i sannhetens navn påpeke at Vicky er en sterk hund, med gode drifter og belastbarhet. De løser det nok !

Mattias og Krut har litt igjen på sporet, men er utrolig gode i lydighet og gruppe c. I tillegg er Krut er den eneste hunden fra Sverige som kan få 100 p i gruppe c under WUSV VM. 

Dersom det blir slik at laget til VM består av disse 5 ekvipasjer har Sverige sitt hittil sterkeste lag noen sinne. Det er jeg overbevist om. Sannsynligvis et av de sterkeste og sterkere enn f. eksempel Belgia. De kan enda en gang stikke av med lag seieren og det vil forbause meg om de ikke er med helt i teten.

Team Oddvarg ønsker dem alle lykke til !

Det er søndag og 5 dager til uttaket til WUSV VM. Det er første gang at vår klubb, og i regi av HBU, har et eget uttak. Det er også første gang at vi har mer en enn 1 ekvipasje å sende. I så måte har dette uttaket historisk preg over seg. Uttaket blir gjennomført under årets Vinnerutstilling som enda en gang gjennomføres på Skedsmo og i regi av avdeling Romerike. Gamle slitere som enda en gang drar lasset. Mon tro om vår klubb noen gang vil gi disse slitere den oppmerksomhet og honnør som de fortjener ? Det gjenstår å se ! 

Krav for deltakelse på uttaket er opprykk til SchH III. HBU har ikke satt noe egentlig krav til prestasjon og vil vurdere den enkeltes prestasjoner individuelt og i sammenligning med andres prestasjoner. For egen regning regner jeg med at kravet blir som i de fleste andre land: 280 poeng og minimum 90 i gruppe c. Dersom man klarer dette i sitt eget land finnes det en god mulighet til å klare 270 i Italia. Gjør man det er man inne blant de 35 beste ekvipasjene. Uhell får man her holde utenfor. Eller finnes det hell og uhell i hundesport ? Jeg mener nei.....kun Murpy`s lov !

I de siste dager har vi finpusset på tingene i alle tre grupper. Litt spor i morgen, lydighet og gruppe c på onsdag og deretter får det bare stå til. Det kan bli varmt på fredag og dette vil naturligvis påvirke prestasjonene til den enkelte i noen grad. Så får vi se. 

14 juli -03

I skrivende stund er det kun tre ekvipasjer som vil forsøke å kvalifisere seg til årets WUSV VM. En ekvipasje har trukket seg pga manglende opprykk og Brandfjellet har i dessverre mistet sin representant og beste hund gjennom mange år med oppdrett. Brandfjellet`s XO var i sin livs form og klar for konkurranse etter 4 år med intens og målrettet trening. I inn og utland. Hans død er og var en tragedie for oss alle. Hundeføreren og vår treningsgruppe fikk dessverre aldri fikk eksponert det ferdige resultatet. Nyheten om hans død er noe av det verste jeg har mottatt. Slik kan det dessverre gå.

Hvorfor er vi så få og hvorfor vokser sporten så sakte ? Vårt HBU har i den senere tid tatt seg på tak og gjør virkelig sitt ytterste for å lage gode utdanningsmessige rammevilkår for sportens utvikling i Norge. Både med treningssamlinger, kurser, NM og nå uttak til VM. Likevel er sporten under langsom utvikling og der er en naturlig ting er å spørre seg hvorfor ?

Det ene tror jeg er mangel på interesse for å avle mot sporten blant de norske oppdretterne, det andre er dessverre splittelsene i mange av de lokale hundemiljøene. Uten at den norske oppdretterstanden tar større mentale hensyn i sin avl kan vi aldri få de samme resultatene som i andre land. Det må bli lettere å få tak i en bruksdugelig hund. Jeg er bare ikke helt sikker på hvordan dette skal tas tak i ?

Trenger vi en ny oppdretterstand som kun avler på mentalitet og som lager fornuftige rammevilkår for sine valpekjøpere eller er det vårt HAR som må utføre veiledning på en annen måte ? Kanskje en kombinasjon. Mange av de hunder som går til utstilling og avl i Norge er åpenbart for svake og mangler driftsanleggene til en bruksdugelig hund.

At mange treningsgrupper er splittet i sitt syn både på avl og treningsprinsipper har heller ikke vært fremmende for sporten. Mange kunne kommet svært mye lenger bare med en liten porsjon ydmykhet, samt en kultur som er basert på "Jeg er ok og det er du også" eller "Vi hjelper hverandre uansett mål" ! Eisenhower sa: "Veien er målet" ! Et av Rosenborgs mest kjente postulater er at enhver organisasjon hvor utøverne begynner å konkurrere mot seg selv er nødt til å mislykkes !

Trenger vår klubb noen ledere av typen Nils A Eggen skal tro ? Som kan virke samlende både sentralt og ute i provinsene. Jeg vet ikke, men hundefolk som oppnår gode resultater er flinke til å hjelpe hverandre og stiller opp for hverandre selv om enn ikke nødvendigvis skal gjøre noe med egen hund eller for sin egen del. Hvor ville jeg hvert uten at figurantene Bjørn Terje og Lennart, stilte opp i tid og uttide for å tilfredsstille en meget krevende og til tider svært udiplomatisk instruktør og hundefører ? Sannsynligvis ingen steder !

Denne sporten kan man ikke trene alene. Din suksess som hundefører er basert på hvor flike og interesserte andre er til å hjelpe deg og du kan ikke lykkes uten at andre i samme treningsgruppe VIL at du skal lykkes. Ikke bare for å skape resultater for sin egen del, men først og fremst for treningsgruppen og teamet. 

Uttaket til VM

Fredag 18 juli var det uttak til VM. Arrangøren var vårt HBU og dommer var Pierre Wahlstrøm fra Sverige. Tynt med deltakerer, kun jeg, Frank og Arild Bjorlie fra Åndalsnes. Arild er forøvrig en veldig ambisiøs nykommer i sporten som har en hund på over 7 år. 

Sporstart kl 0900 på et jorde i Nittedal. Perfekte forhold for sporing. Bare litt for perfekte...Storm la ikke hele sitt hjerte i sporet, da dette var litt for  enkelt og fikk 97.

 Tonic hadde det best søket, men mangler forsatt for mye på de tekniske detaljene. 96 poeng. 

Arild og hans hund hadde noen små kontroller og fikk 92.

Lydighet kl 1500 i steikene varme 33 grader. Storm gav 100 % av seg selv og fikk 96 poeng. Kun detaljer til forbedring og en overlykkelig hundefører...! 

Tonic fikk 89 poeng ! Det er fortsatt for mange småting og Tonic gjør fremdeles flere av øvelsene med for mye hjelp av hundefører. Slikt koster !

Arild og hans hund manglet mange teknikker og hunden var i tillegg meget merket av forholdene og manglene forberedelser. 85 poeng.

I gruppe c var Arild og hans hund først ute. Det var fortsatt meget varmt og hunden var sliten. Mangel på drift og trøtthet gjorde at hunden ikke kunne få mer en 83 poeng og GOD. 

Storm var også meget sliten etter lydigheten. Gav 100 % i runderingen og klarte nesten ikke å halse da han kom til skjulet. En misforståelse mellom figurant og dommer gjorde at han gikk for tidlig i flukten. 95 poeng og SG.

Tonic hadde mest krefter igjen i gruppe c, viste det og fikk 95 poeng og SG. Litt ulydig, men det er alle Varger`n barn...som deres far..!

Figurantene gjorde en helt ok jobb, men også her mangler det på teknikker og dette ødelegger også litt for hundene. Ronny bøyer ikke av i overfallet under transport og BTP holder armen litt for høyt under motprøven. Ellers meget bra ! :-) 

Jeg og Frank ble begge tatt ut til VM og det er nå treningen starter. For alvor !!

3 August -03

Jeg er tilbake fra en 2 ukers ferie i nord Norge. Tilbake til striskjorta og havrelefsa, for nå begynner treningen. Det er 2 måneder til vi reiser til Italia og nå må det trenes. I ferien har jeg for det meste arbeidet litt med spor og kondisjonen på hundene. Sistnevnte er blitt merkbart bedre.

På veien tilbake var vi innom Tjongsfjord for å besøke Tor Magne og Hege for å hjelpe dem i gang med OG Tjongsfjord. To ivrige hundeførere som begge vil til start. Hege har forøvrig hund fra Oddvarg. Tor Magne er i ferd med å starte sitt eget oppdrett. Det er alltid moro å se folk i arbeid som vil noe og det vil disse. Det er 1 bilferge og 12 mil til Mo i Rana og dit må de for å trene i et organisert miljø. Fotballbanen ved ungdomskolen får gjøre nytten på hjemmeplan.

På veien ned var jeg også innom OG Annett/Flønes både for å hjelpe til med litt trening og for å besøke Varg. Sistnevnte er på pensjon hos Annett og det arbeides for tiden hardt med å gjøre han klart til NM for Schæfere. Annett vil gå med "gamlefar" og er fast bestemt på at de skal tukte den yngre generasjon hunder. For å være ærlig så det svært bra ut og Varg kan programmet utenat samtidig som han har enorm rutine. Vi krysser fingrene for at kondisjonen og friskheten holder.

Denne treningsgruppen har i det siste vokst både i størrelse og kompetanse. Annett og Geir har lært av treninger, reise og prøver. På godt og vondt ! Forståelsen for innlæringsveien av gruppe c har hatt en formidabel utvikling siste året og det er moro å se dem i arbeid. Geir blir stadig bedre til å figurere og er tatt ut til det lange på årets NM. I tillegg er han reservist til IPO NM.

Annett utvikler seg stadig som hundefører og er blitt veldig flink til å veilede de andre. Denne treningsgruppen har bare et problem, og det er alt alle hundene deres er så fordømt spesielle......:-) :-) Helt utrolig !! Jeg for min del ser bare en drøss med normale hunder som krever alminnelig trening og legger treningen opp etter dette. Det blir diskusjoner av slikt....:-)

Trond Are og Arro av Oddvarg er også med i denne treningsgruppen og er allerede i gang med sportrening. Arro, i likehet med alle sine kullsøsken ser faktisk svært bra ut ! 

I dag skal vi ut å spore. Teknikkene til Storm i vinkler og ved gjenstander skal finpusses.

10 August -03

Det er søndag og 29 grader i skyggen. Meget varmt, både for to og firbente. I dag har jeg og Storm arbeidet med gruppe c. Vi møtte treningsgjengen på 3 M. Dette er det eneste stedet på denne breddegraden hvor vi kan sette opp 6 figurantskjul og rundere til nærmet lik en konkurranse. De andre treningsplassene i området er for smale. 

Vi "snublet" litt under treningen i dag. Storm er blitt meget selvsikker i det siste og er ikke målrettet nok under runderingen etter min smak. Dette er normalt ikke noe problem, men kan fort bli det dersom figuranten står i siste skjul til venstre på banen. Dersom hunden da ikke er tett nok rundt skul nr 4 og deretter målrettet mot skjul nr 5, kan den fort gå fra skjul 4 til skjul 6. 

I dag vanket det litt juling, men Storm tok seg i det og gjennomførte runderingen slik han skal. I tillegg har han i det siste hatt en formidabel utvikling på motprøven. Høyt tempo og alltid fullt grep. Planen var å bare trene drift og teknikker til NM, for deretter å la det stå til ! Det våger jeg ikke og kommer i tillegg til å prioritere momentene og lydigheten i programmet. Alt må være med !

Dette er alltid et tilbake vennende problem. Prioriterer man for mye drift i perioder, kan man ofte få kontrollproblemer eller hunden utfører ikke alle teknikker slik den skal. 

30 August -03

Det er nå 1 uke siden vi kom tilbake fra NM med pokalen i boks...:-) Et trivelig arrangement på et sted som ikke egner seg for vår sport. Vi håper HBU tar signalet og at årets NM var det siste på Sølen. Vi må tenke rekruttering, publikum og penger i denne sporten. NM er for vår klubb kun en utgift og dette må det bli slutt på !!

Vi ligger ikke på latsiden og har trent gruppe c 3 ganger siden NM, gruppe b 1 gang og gruppe a 5 ganger. Det går bra, kun noen småting og disse må plukkes på. I skrivende stund er jeg mest bekymret for sporforholdene og runderingen. Jeg mistet Storm under runderingen på Sølen og dette må tas tak i. Ellers var bitearbeidet Storm `s beste. Dette er kun takket være BTP og Lennart sin solide jobb før NM og Geir og Ronny sitt arbeide under NM. Disse 4 figurantene er i nordisk sammenheng i den øverste klasse og takk skal dere ha alle 4 !!!!

10 August skrev jeg at jeg ville prioritere lydighet i programmet samtidig som drift og teknikker. Det gjorde jeg ikke og der ligger også forklaringen på hvorfor Storm var ulydig under Runderingen. Denne øvelsen er forøvrig vår svakeste. Vi har ikke gode nok treningsforhold og trener for mye på de samme banene. Dette skal nå tas tak i, håper bare at det ikke er for sent.

Vi har akkurat begynt å trene på hardt underlag og dette går bedre enn forventet. Så får vi se....

Storm er forøvrig sliten av all treningen. Vi skal på Rep. nå i 5 dager og jeg vil bruke Storm så lite som overhodet mulig. Han burde egentlig ha hvilt i 5-6 dager, men slikt har vi ikke råd til nå. Jeg vil heller gjøre han ferdig og deretter la han hvile mest mulig i Italia.

10 september -03

Jeg har i den senere tid forsøkt å bremse litt på treningsmengden slik at Storm sparer krefter, men higet etter et godt resultat jager meg ut hver dag. Lydigheten ser svært bra ut, vi har noen småting, men ingenting som jeg tar sjansen på å rette på. Det er for kort tid og slikt kan fort gi oss andre problemer. Jeg vil heller bruke vinteren til dette.

I gruppe c er det hovedsakelig runderingen som gir litt bekymring. Han hoppet over flere figurantskjul under NM, dette for første gang, men han kan finne på å gjøre dette igjen. Jeg har i seinere tid prioritert denne øvelsen og det andre ser forholdsvis greit ut. Et problem kan være at han støter i armen under bevoktningen. Vi retter naturligvis på dette, men problemet kan gjenta seg. Særlig hvis han er sliten.

I motprøven går han som regel steinhardt, men han kan ha problemer med å koordinere avstanden og tar innhoppet for tidlig. Figurantene er svært nervøse for denne øvelsen, men tar han meget bra på kort avstand og ikke fullt så bra på full distanse. Så får vi se....!

Dere hører fra meg !