Belgia februar 07

Endelig er tiden inne til avreise. Det er søndag 11. februar, jeg sitter på Danskebåten og er på tur til Belgia. Målet er å få en ukes sammenhengende trening og konkurrere neste søndag. Også denne gangen skal jeg til Bert Aerts og Roger Snollarts. Begge er de tidligere verdensmestere, lojale venner og utrolig dyktige hundeførere. For meg er det et mål i seg selv å holde vitebegjæret ved like og stadig utvikle nye metoder for trening og dette er noe jeg gjør best sammen med disse to. Den dagen jeg slutter å lære er den dagen jeg slutter å trene.

Mye har skjedd det siste året både på godt og på vondt. I dag er vi en mindre og mer sammenspleiset gruppe med mye av de samme verdigrunnlagene og med like store ambisjoner. Bima har fått sin velfortjente pensjon og jeg er i full gang med Dacke og Cantona, begge er de fra eget oppdrett. Hvem hadde trodd for 4 år siden at Bima skulle vinne 3 NM, bli en hjørnestein i vårt landslag og prestere verdens beste lydighet? Ikke jeg i hvert fall. Bortfallet av Storm sommeren 2004 gjorde dette mulig. Kanskje også nødvendig. En ting har hundesport lært meg og det er å se fordelene i alt det som skjer og det som vi blir utsatte for.

Endelig kan jeg igjen føle at ting går min veg. Jeg har to meget gode hunder og begge er snart klare for de store konkurranser. Forskjellige? Ja, og dette er utfordringen. Dacke har arvet sin mors egenskaper for lydighet og er trolig den smarteste hund jeg har trent. Kanskje også den beste. Cantona har utrolig kapasiteter i gruppe C og eksperter regner han for å være ganske rå. Tiden får vise og det vil den.

Jeg har grunn til å våre optimistisk. Vi har i dag høyere kvalitet på treningene enn noen gang. Lennart er tilbake etter et års opphold og tar de figurantmessige tak for våre hunder. Treningene bærer også preg av at Lennart er Norges desidert beste treningsfigurant. Uten tvil!! Vi trener ikke så ofte, men det er særlig høy kvalitet på det vi gjør og resultatet av dette skal dere få se i Stavanger og på Skedsmo. Det har vært noen tunge tider siden sommeren 2004 og endelig går det vår veg. Jeg tror til og med bestefar VARG ville vært stolt over den medisinen vi nå lager for hans barnebarn. Varg fikk være prøveklut, andre tar æren og slik er det.

I morgen kveld ankommer jeg Belgia. Jeg skal hjem til Bert og planlegge uken. Hundene skal hvile til tirsdag morgen.

Det er mandag kveld og jeg har akkurat ankommet Belgia. En lang og tøff kjøretur er kommet til sin ende. Jeg har vært hos Bert og spist middag. Et utsøkt måltid som hans kone hadde laget. Med meg hadde jeg som vanlig et lass med røykelaks, mors flatbrød, lodderogn og Norsk rømme + gammel Opplands Aquevit. Mine Belgiske venner vet å sette pris på Norsk mat.

Vi har en travel uke foran oss og selv om jeg er alene rekker jeg neppe å kjede meg. Vi skal trene hver dag og til helgen skal vi se på de landslagsaktuelle sin trening før Belgisk kvalifisering neste helg. Der skal også Norske Christine Sonberg delta med sin nye hund. Tøft at en Norsk kan komme på det Belgiske landslaget og dette i relativt hard konkurranse. Om vi rekker det skal vi også en tur til Holland for å se på Hollandsk ring. Et program jeg ikke vet så mye om annet en at de beste hundene som deltar ofte er for harde for IPO/SchH og de begynner derfor med dette isteden for. Dette er et program som for topp resultater krever utrulig psyke av hundene i tillegg til drifter og belastbarhet. De beste blir ofte kjøpt av politiet og tas som regel rett ut i tjeneste. De fleste av disse hundene er blandinger av flere raser og er derfor uten stamtavle.

Det er en myte rundt de Hollandske tjenestehunder og det er at de i gjennomsnitt har bedre mentalitet enn de som konkurrerer i sivile mesterskap. I andre sammenheng er det som regel motsatt slik at de hunder som er for dårlige for konkurranse selges som tjenestehunder. Dette er ikke tilfelle for ollandHolland og jeg er av den oppfattning at mange av de beste hundene med den råeste psyke kommer akkurat derfra. Råskapen til figurantene fra dette landet er også velkjent. Ting henger sammen.

Det er årstiden for regn i Belgia. Regn og atter regn….! Vi håper på bedre vær de nærmeste dagene, men bare det ikke snør så skal jeg ikke klage. Jeg trenger å gå noen spor før konkurransen på lørdag og vil derfor kun ha nedbør i riktig format og passende mengde.

Det er tirsdag kveld og vi har hatt våre første treningsøkter. Sporene var ganske perfekte både på Dacke og Cantona. Oppholdet siden snøen kom har ikke påvirket dem på noen måte. Cantona gikk over en gjenstand i dag, men det var også det mest dramatiske i denne disiplinen. Shit hapends.

Lydigheten i dag var derimot en katastrofe. Jeg har ikke trent annet enn momenter siden snøen kom og Cantona var ikke i modus for programmessig lydighet i det hele tatt. I tillegg er han svært trøtt etter den lange reisen. Cantona er en hundetype man må trene program med hele tiden før man skal konkurrere. En ting er å trene en hund noe helt annet er å hente ut det maksimale den dagen man skal konkurrere. Jeg er glad for at jeg ankom i tide og i morgen skal jeg og Roger møtes kl 0900 på klubben for å flikke både på detaljer og program. Jeg er oppriktig heldig og svært glad for å motta slik hjelp fra den som trolig er verdens beste dressør i lydighet. Roger har trolig trent opp over 100 hunder til schH III.

Heller ikke i gruppe C var alt i modus i dag. Plunder i runderingen som vi heller ikke har trent siden snøen kom, litt trøtthet og småplukk over alt. Alltid når man lærer inn nye momenter eller driver med problemløsning skal man trene ofte. Helst 3 ganger om dagen til at det sitter, deretter går man videre. Om en hund har lært feil og man skal endre en feilinnlæring er det tvingene nødvendig med mange repetisjoner og i sammen miljø som man skal konkurrere i. Å trene 3-4 ganger pr uke er mange ganger like effektivt som å ikke trene i det hele tatt. Da Bima etter VM i 2005 hadde problemer i sjette skjermen trente vi gruppe C 4 ganger pr uke. De dagene hvor de andre ikke trente gjorde jeg figurantjobben selv. Bevoktningen under VM i 2006 er trolig en av de beste hun har hatt. Alt kan endres og det tar bare litt tid.

Et problem er at hotellet jeg bor på ikke har internett. Internettkaffe finnes ikke og mine venner har ikke PC med UPS inngang. Jeg reiste derfor innom et bibliotek for å sende mitt vanlige og daglige reisebrev derfra. Heller ikke mulig. Men jeg fikk da et fint bibliotek kort. Kjekt å ha. ? Reisebrevet får vente til jeg kommer hjem. Skriver nå og legger ut siden.

Jeg møtte Roger lydighetstrening i dag kl 0900. Dacke var upåklagelig og trenger bare litt mer krav etter oppholdet vi har hatt i vinter. Cantona var også bedre, men er fortsatt svært rusten. Alt for mange småting å rette på, akkurat nå vil jeg bare komme igjennom gruppe B med en akseptabel poengsum, så får det være med det. De andre to gruppene var upåklagelig og Cantona kom raskt tilhektene og i modus for programmessig gruppe C. Det sistnevnte er tvingene nødvendig for høye poengsummer i denne sporten. Har ikke hunden drifter, psyke og belastbarhet for programmessig trening blir man som regel opp og ned på resultatlistene. 5 av 6 grupper var i dag upåklagelige og jeg må derfor si meg fornøyd selv om alt kan bli bedre.

Folk har kommet og gått til og fra klubben i hele dag. I dag har jeg vært der i over 12 timer og det er stadige nye og gamle ansikter som er innom for en rask treningsøkt, en kopp kaffe og en prat. Folk fra Taiwan, Korea og Japan bor ofte i Belgia i måneder av gangen for å trene på klubbene, kjøpe hunder med mer.

Hundedressører fra Norge og Sverige er også ofte på besøk her ned for treningshjelp, treningstips og oppkjøring før de store konkurranser. Flere av oss om meg inkludert skal være evig takknemmelig for den hjelp vi mottar og har mottatt. Hvor hadde Norske landslaget vært uten den hjelp vi har mottatt av hundefolket i Veerle, Bert Aerts og Roger Snollarts? Absolutt ingen steder på resultatlistene verken i 2005 eller 2006. La oss aldri glemme det. Vi har ikke figuranthjelp for dette i Norge enda, ikke 100%. Kanskje 90% og de siste 10% er de som utgjør de siste 5 poengene i gruppe C.

Jeg blir tilstadighet overveldet av disse brukshundmenneskenes rutine og kreativitet for trening av hund i gruppe C. Mange av metodene som brukes for problemløsning har jeg riktig nok sett og brukt tidligere, men noen av disse går lett i glemmeboken når man ikke får observert og praktisert dette ofte nok. Enhver hund har sin egen sjel og krever spesielle tiltak for de beste prestasjoner.

Bert har solgt sin hund Derry. Eieren skal forsøke å kvalifisere seg for tysk mesterskap før han skal over til USA. Denne har også ovenfor Bert ytret et ønske om å komme i kontakt med hundefolk i Norge da han også på sin 6 mnd reise i Europa også vil komme til oss. Jeg har lovet å ta godt i mot ham.

Bert har nå en ny hund. Denne er fra Tsjekoslovakia, men på Tyske linjer. Hunder er 18 mnd, testet av Tsjekisk politi og funnet for god for polititjeneste. Utrolig nok har jeg aldri hørt om noe lignende. De testet hunden i 1 års alderen og allerede da fikk han sin første parring og er i dag far til blivende politihunder. Siden dette er politiets oppdrett er dette mulig, da disse kullene ikke registreres og derfor er uten stamtavle. Jeg har aldri sett en hund med bedre forutsetninger for gruppe C. Selv i Hollandsk ring ville denne hunden blitt særdeles godt lagt merke til og i positivt fortegn. Jeg sier ikke mer enn at hunden kommer til Norge denne sommeren og kanskje flere får se den.

Bert vil gjerne teste hunden i Norsk funksjonsanalyse. Han var tilstedet da vi testet Oddvargs A og C kull. Denne måten å teste hund på har de ikke i Belgia og Bert ble fasinert av metoden. Trolig blir dette i forbindelse med testen av D kullet som jeg håper å få gjort i løpet av juli.

Emil Dillon var også innom klubben i dag og han er i gang igjen med ny hund. Emil er trolig en av de mest erfarne hundeførere som fremdeles er i arbeid i denne sporten og han er også tidligere verdensmester. To av Emils hunder har også fått100 p i gruppe C under ett VM. En av disse var Rocky som gjorde en helt fantastisk prestasjon. Denne lever i dag i USA 15 år gammel. Rocky hadde en bror som het Rambo og han ble politihund i Belgia. I tillegg ble Rambo Belgisk mester i SchH III. Også en fantastisk prestasjon av en meget dyktig kvinnelig hundefører som klarte å praktisere både det tjenestemessige og det sportslige. Rambo døde i fjord, 14 år gammel. Noen har bare litt mer enn andre.

Vi avsluttet dagen med skandinavisk mat på klubben. Røykelaks med alt tilbehør. Nå er kl 2300 og det er snart tid for å sove. I morgen tidlig er vi i gang igjen.

I dag møtte jeg Bert og Nicole for å trene spor. Totalt hadde vi fem hunder ute for trening og alt ser bra ut. Vi har problemer med spor terreng før prøven for alle jordene er svært våte. Får vi bra forhold til prøven vil det trolig bli noen gode resultater. Også Bert er til start med en hund han har fra Norge. Dette er Censo. En malle som tidligere var i vår treningsgruppe.

Vi var også innom Veerle for trening i ettermiddag. Jeg kjørte mine hunder i gruppe C og Bert trente lydighet med sine. Belgerne er blitt mer og mer oppmerksomme på den Norske måten å trene apport på og flere har særlig sans for Oddvargmetoden. Bert har løst flere av sine problemer i apportering med Derry med metoder har fått fra meg og i dag var tiden inne for hans nye hund. Jeg kan love dere en ting…denne hunden er ikke bare den råeste maskin jeg har sett i gruppe C, den er også veldig smart. ? I dag startet vi innlærings veien og vi vil trene 2-3 ganger pr dag. Lørdag vil hunden trolig kunne hele øvelsen. I dag ringte også politifolk fra Skottland for å gjøre avtale om beskuelse og eventuelt parring med denne hunden. For at sivile oppdrettere skal kunne bruke denne hunden i avl må den imidlertid har schH I og avls kåring og dette får den tidligst i juni.

Selv var i jeg på klubben i kveld for å trene litt lydighet. Cantona er fremdeles rusten og derfor elendig i bla stå u/marsj. Vi har ting å jobbe med og jeg bør være forsiktig før prøven. For mange tryllekunster kan noen ganger forsterke problemet. Vi får satse på gammel rutine.

Noen ganger kan se hunder som generelt sett har manglende eller ikke så gode forutsetninger for lydighet. De er avlet for gruppe C og med grepet som den avgjørende faktor for utvelgelse av avlsdyr. Dette har allerede gitt oss problemer og vil også gi oss det i framtiden. I Norge er det motsatt da vi har hatt lydighet, søk og funksjonsanalyse som barometer for utvelgelse av avlsdyr og dette er noe som har gitt oss en substans av avls materiale med bla gode forutsetninger for lydighet. Grepet er ofte noe som disse må tilføres. Det er også min oppfatning at hunder som er avlet på rene brukshundlinjer noen ganger lærer mye seinere enn hunder på utstillingslinjer eller en blanding av disse. Jeg kan vise til mange eksempler på dette og jeg vet om dressører som har trent sine brukshunder 2-3 ganger pr dag programmessig for at lydigheten skulle BLI i langtidsminnet til hunden. Også disse gjorde gode resultater og kom ut i avl.

Er dette egentlig så komplisert? Hvorfor begynner en gjeterhund å gjete alt mulig og hvorfor reagerer en valp på brukslinjer på pisken? Fordi de er avlet på de forutsetningene som disse egenskapene gir og bygger på. Jeg har aldri lært Cantona gruppe C. Det var noe som bodde i ham da jeg fikk ham 8 uker gammel.

Også i dag startet vi dagen med spor. Jeg er svært fornøyd med både Dacke og Cantona som til tross for sin unge alder er blitt svært stabile i denne disiplinen. Cantona er en hund med djevelsk stor sosial kamplyst og dette gir han de beste forutsetninger for gruppe C og dessverre også stor interesse for fremdrift i sporet. På dette området har jeg lært nye treningsmetoder av Roger og det er disse som har gitt oss resultatene. I dag leter Cantona etter vinklene og må naturligvis derfor holde et lavere tempo.

Nå er jeg den første til å medgi at jeg ikke liker IPO spor noe særlig da denne måten å praktisere og bedømme spor på, sier 0 og niks om en hunds avls verdi. Det sier derimot svært meget om dressørens kunnskaper om teknikk og dressur. Det er hundeføreren som får poengene og ikke hunden. Helt feil og på dette området burde programmet vært vurdert.

Lydighet og gruppe C har også vært bra i dag. Cantona er svært sliten og ute av form for dette hardkjøret. Selv om kondisjonen er bra må hunder lære seg å ligge ute for hard trening før de store konkurransene. I morgen skal Cantona få fullstendig treningsfri og jeg skal kun trene med Dacke. Sistnevnte har nå så godt som hele SchH III programmet på plass og er bare en fryd å jobbe med. Slippen er nå så godt som 100% etablert og det er veldig klart i hundens hode hva han skal og hva jeg forventer.

Jeg har også i dag fått anledning til å studere Bert sin hund litt nærmere og kan nå bedre forstå hvorfor politiet gav han fra seg. Jeg vet ikke hva slags godkjenningsprogram de har her nede, men med det norske ville det trolig tatt svært langt tid å få denne hunden godkjent. De utrolige driftene og den enorme belastbarheten gjør hunden til en utrolig bra hund, men også ikke så lett å trene. Likevel, jeg er 100% sikker på at Bert og Roger får det til. Det er en ting som er helt sikkert med disse karene: Gir du dem en hund som er i enden på en line lager de 96 poeng eller mer i gruppe C og uansett hvem hundeføreren er. Det samme er tilfelle med hundefolket i Veerle. Er det noe de kan er det gruppe C.

I dag har det vært trening for de som skal kvalifisere seg til VM neste helg. Totalt 30 hunder er påmeldt og fra hele Belgia. I lydighet så jeg ingenting spesielt og nivået var som vanlig. De beste innenfor en middels til høy SG vil jeg tro. I gruppe C var det noe vin og noe vann. Flere av hundene fra Veerle var nesten perfekte i gruppe C og enkelte fra andre klubb var ikke så bra.

Hvordan er det mulig at enkelte prestasjonsgrupper kan opprettholde et slikt nivå? La meg forklare. Dette har med motivasjon, kompetanse og de FORBILLEDLIGE PÅVIRKNINGER å gjøre. Dvs vi lar oss påvirke prestasjonsmessig av det andre i vårt nærmiljø klarer å få til. Dersom du tar en hvilken som helst prestasjonsgruppe med gjennomsnittlige resultater i denne sporten og tilfører en hundefører som er dyktig i for eksempel spor, vil de øvrige i denne gruppen løfte sine resultater oppover mot dennes prestasjon. Noen fordi de ser og lærer, andre fordi de hører og forstår, men felles for de fleste er at nivået på gruppen blir bedre. Det samme er tilfelle i de andre to disiplinene. Altså, det er den dyktigste utøveren i en gruppe som er avgjørende for nivået til resten. Tar du bort den dyktigste vil det være den nest dyktigste som setter utgangspunktet for nivået. En annen vesentlig ting for meg er at veien er målet og kampen herligheten.

Slik er det i all sport. Da Ole K Furuseth begynte å vinne de store konkurranser i alpint nedoverski kom det en haug av Nordmenn som gjorde det samme. Da jeg dro til mitt første VM i Baunatal i 1999 dro jeg som første Norske utøver i denne sporten og jeg dro alene. Året etter dro et helt lag fra Norge til FCI VM i Sveits. Kan noen kan alle.

I kveld møtte jeg Bert og Nicole på kinesisk restaurant for en trivelig avslutning av turen og for å legge planer for framtiden. Både vi og våre hunder har ting å se fram i mot og fremtiden etter dette året ser unektelig svært bra ut for øyeblikket. Optimistiske som vi er av natur. Bert skal selv starte i morgen. Han lurer alltid på hvordan jeg har det og på hva jeg tror.? For meg er poengene i morgen ikke så viktige og det vesentligste er hva vi skal gjøre og prioritere treningsmessig etter prøven frem til NM og kvalifiseringene. Jeg vet hvor vi er sterke og svakest, men hva gjør vi? I morgen starter vi kl 0900 og kl 1600 har vi svarene.

Vi møttes på klubben i dag tidlig for en kopp kaffe og en prat. Deretter var det rett av gårde til sporterrenget. Det har vært svært mye regn i det siste og jordene var derfor våte. I tillegg var det høy vind. Cantona viste sin store sosiale kamplyst og uttrettelige vilje til å tilfredsstille den viktigste personen i hans liv og vi ble belønnet med ingen kommentar og 100 poeng. Bert fikk 99 poeng og vi var begge svært fornøyde.

I gruppe B var Cantona i svært godt humør og ikke så nøyaktig. En skjev sitt og en DK på siste apporteringen kostet oss fremragende. 94 er heller ikke så verst og i en konkurranse ville jeg gitt meg selv 90. Målet for året er 94 velfortjente poeng og nå vet vi hva vi skal jobbe med.

I gruppe C viste Cantona hvilke utrolige forutsetninger han har både for denne sporten og denne disiplinen. I skjermen var det en berøring av armen med underkjeven og dette kostet oss 1 poeng. Alt gikk deretter på skinner og jeg har aldri hatt en så ung hund i så total drift og under bedre kontroll. 99 poeng og dagene beste ekvipasje. Klikker treningen i Vinter har hatt den ønskede effekt. Takk til Lennart og til Bert. Totalt 293. Likt med Bert i gruppe B og ellers best i de andre to disiplinene. Ting lover godt og fremtiden ser unektelig svært bra ut for øyeblikket. Bert havnet totalt sett 4 poeng bak og var også svært fornøyd og særlig med at han under gruppe C hadde Censo under god kontroll. Jeg tar et veddemål på at han vinner et VM med den hunden.

Noen nordmenn som jeg ikke kjenner var også innom klubben i dag for å se på prøven og det er tydelig at det er flere enn oss som visiterer Belgia for hundetrening. Jo flere nordmenn det er som lærer seg disse treningssystemene, jo bedre er det for vår brukshundsnasjon.

Jeg er nå kommet hjem til det viktigste i mitt liv. Mine fire barn. Jeg savner dem veldig på disse turene og det skal bli godt å se barn TV sammen med tvillingene, følge Bjørn til skiskyting og Astrid til Tae kwon doo. Til neste gang, takk for at du leste.