WUSV VM 

Da er årets viktigste begivenhet over og vi er på tur hjem. Alt gikk ikke helt etter planen og slik er det noen ganger. Å innfri når det gjelder mest er ikke like lett for alle og enkelte ting er vi slett ikke herrer over. Likevel må vi se oss fornøyde da vi fikk to deltakere bland de 15 beste. Med et normalt spor på Niro eller et normalt bitearbeid på Bima ville vi trolig vunnet lag seieren, men det glapp og det må vi akseptere. Har man ikke karakter til å leve med det som skjer på banen får man holde seg av denne. Spissroten må vi gå og resultatet må vi leve med.

 For meg var det en utrolig god følelse å få to hunder fra eget oppdrett inn bland de 15 beste. Begge innfridde maks og kanskje med unntak i gruppe b. Jeg hadde vel forventet noe mer i denne gruppen, men noen ganger er det vanskelig å innfri når det mest gjelder og begge gjorde det godt igjen i gruppe c. Ingen av disse to har noen gang hatt en bedre prestasjon.

 Laila og Niro innfridde også i denne gruppen. Laila har etter årets NM vært svært nervøs for dette. At de nå innfridde når det mest gjaldt gir den rette substans av erfaring til de nye prestasjoner i årene som kommer. Best når det gjelder!! Disse tre ekvipasjene satte Norge på kartet bland de beste nasjoner i verden i gruppe c. All honnør til dere for innsatsen. Niro har for øvrig fått nytt kennelnavn og dette har Laila valgt ut selv. J

 Det er med tristhet at vi fortsatt kan registrere jantelovens eiendommelige framtreden blant tilskuende nordmenn. Det må være fælt å ikke vite om man skal klappe eller bue når en landsmann kommer på banen, eller enda verre: Godte seg når det går galt for noen. Dette får være deres problem, men dere skal vite at slikt ikke fører dere et eneste steg nærmere bruksbanen og de prestasjonene som skal lages der. De gode hunder kommer fra de gode miljøer og så enkelt er det!!

 Endelig er vi der. Vi har et etablert landslag som består av dyktige hundeførere, gode og unge hunder. Dette er mennesker og dyr som vi skal bygge opp en fremtid rundt. En verdifull fremtid, tro meg!! For første gang har vi et landslag som består av en gruppe mennesker som jobber sammen mot samme mål. Hjelper hverandre og ser egen vinning i andres suksess. Jeg har vært på landslaget med totalt tre hunder siden 1999 og dette har vi ALDRI hatt før.

 Denne gjengen skal gi sitt bidrag til en framtid for Norge som brukshundnasjon. Både hjemme i egen klubb og på de store baner i Europa. Når har vi både hunder, kompetanse og ikke minst, DE RIKTIGE VENNER OG MILJØET!! Tro meg, dette skal vi beskytte og benytte oss av. Folk som skal inn i dette miljøet må tilpasse seg og ferdig med det!!

 Neste år er det nye muligheter og tro meg. Figuranter over hele verden skal vite en ting: Cantona kan dere kan dere sparke, tråkke på, skrike og slå akkurat så mye som dere vil. En grisete figurant kommer aldri til å ødelegge for meg igjen.

 OIG